Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO                                                                                                            

Dato:12.03.2009 

Vår ref.:  2008/00865
Deres ref.:  200806007-/BHT
 
Innledning

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev 12. desember 2008 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet med høringsfrist 12. mars 2009.

Vi vil her påpeke de viktigste og mest sentrale forholdene som etter vårt syn bør legges til grunn ved departementets videre arbeid med saken.

Videre vil vi i vedlegg gå nærmere inn på;

• en alternativ mellomløsning når det gjelder organisering av ordningen (vedlegg 1)
• subsidiære, konkrete merknader til departementets høringsnotat (vedlegg 2)
• særskilte forhold når det gjelder yrkessykdommer og sikkerhetsventil (vedlegg 3)

Vi viser forøvrig til våre tidligere høringsuttalelser som har behandlet en del forhold knyttet til kostnader, konfliktomfang, saksbehandling, dobbeltbehandling m.m. i forbindelse med spørsmålet om å opprette et oppgjørskontor.

Organisering av oppgjørsbehandlingen

FNH vil sterkt fraråde opprettelse av den foreslåtte nye oppgjørsenheten.
Vi mener en slik ordning har betydelig flere negative aspekter enn positive effekter sett i forhold til en alternativ modell som vi skal komme nærmere tilbake til i vedlegg 1.

Vi erkjenner at det er sider ved gjeldende ordning som har vært kritisert, og som gir grunnlag for at det delvis er svak tillit og tilslutning til at erstatningsoppgjørene skal foretas i det risikobærende forsikringsselskap.

På den annen side er det klare fordeler ved at oppgjørene skjer i forsikringsselskapene. Vi viser her til våre tidligere høringsuttalelser. Videre viser vi til at sentrale aktører på skadelidtesiden synes å være skeptiske til et oppgjørskontor (Landsforeningen for trafikkskadde, LOs juridiske kontor, samt Advokatforeningen). Det er også på arbeidsgiversiden sentrale og store aktører som er klare motstandere av et oppgjørskontor.

Vi konstaterer at departementet har ønsket å etablere en ny ordning som gir grunnlag for bred tillit og legitimitet knyttet til behandlingen av erstatningssakene.

Vi støtter departementet i synet på at det på et så sentralt område er viktig med en god og tillitvekkende ordning. Samtidig er det vår klare oppfatning at den foreslåtte ordning ikke vil gi et slikt resultat.

Vi vil fremholde at det er fullt mulig å finne en modell som ivaretar de viktigste hensynene og holdningene hos ulike aktører, på en totalt sett bedre måte enn den foreslåtte løsning med oppgjørskontor.

FNH foreslår på denne bakgrunn en mellomløsning (mellom nåværende ordning og høringsnotatets forslag) hvor en ny enhet får en rolle som ressurs-, kontroll-, tilsyns-, statistikk-, og informasjons-instans. En slik instans vil langt på vei imøtekomme den kritikken som har vært reist mot dagens ordning ved at instansen vil ivareta blant annet åpenhet, innsyn, rettssikkerhet, betryggende kontroll, statistikk, tilsyn m.m.

Samtidig vil en slik løsning imøtekomme mange av de hensynene som tilsier at selve behandlingen av erstatningsoppgjørene bør skje i forsikringsselskapene. Vi viser her til våre tidligere høringsuttalelser om totale kostnader, mindre dobbeltbehandling, større grad av enkelhet, kostnadskontroll, høyere grad av fleksibilitet enn i et forvaltningsrettslig preget regime, saksbehandlingshastighet m.m.
 
Yrkessykdommer og sikkerhetsventil

FNH legger til grunn at det først og fremst må være myndigheter og arbeidsmarkedets parter som fastlegger hvor omfattende sykdomsdekningen i ordningen bør være.

Vi mener imidlertid at prinsippet om at ”forurenser betaler” i størst mulig grad bør være et grunnleggende mål for kostnadsbelastningen knyttet til yrkessykdommene på samme måte som for yrkesulykkene. 

Sykdomsdekningen må derfor utformes og avgrenses slik at risikoen blir forsikringsbar. Det vil si at risikoen lar seg vurdere og prissette. Tilsvarende er det en absolutt forutsetning at både denne og fremtidige sykdomslisteutvidelser ikke gis tilbakevirkende kraft.

Blir risikoen for usikker og vanskelig å beregne vil det kunne medføre at dekningen ikke vil bli tilbudt.

I sammenheng med spørsmålet om forutberegnelighet og stabilitet, reises også spørsmålet om den fremtidige dynamikken i sykdomsdekningen.

Vi mener at den utviklingen som vi forutsetter vil skje på sykdomsområdet, i størst mulig grad bør skje ved en utvikling av sykdomslisten, fremfor at enkeltsaker skal styre utviklingen gjennom domstolenes tolkning og anvendelse av sikkerhetsventilen. Det siste alternativet vil også være problematisk i form av tilbakevirkende effekt med redusert forutberegnelighet. Dette skyldes tidkrevende prosesser frem mot endelige domstolsavklaringer. Vi legger til grunn at det er uaktuelt å ikke ha en sikkerhetsventil for spesielle sykdomstilfeller, men anmoder om at det legges opp til at utviklingen primært skjer gjennom utvidelse av sykdomslisten.    

FNH vil fremholde at sikkerhetsventilen slik den er utformet i forslaget til ny lov om arbeidsskadeforsikring, er for lite presis og etterlater en betydelig usikkerhet i forhold til hva som kan falle inn under sikkerhetsventilen. FNH mener at det fremlagte forslaget til lovtekst må endres.
Det bør klarere presiseres at belastningslidelser som følger av ordinært tungt arbeid som er typisk for det aktuelle yrket, faller utenfor. Det er det atypiske som skal fanges opp av sikkerhetsventilen.

Medisinske spesialisterklæringer i forbindelse med erstatningsbehandlingen

Et problem, og en tidskrevende faktor, ved erstatningsoppgjørene i dag er tilgang, ventetid og konflikt knyttet til valg av medisinske spesialister og bruken av deres spesialisterklæringer. Det er tidligere foreslått å etablere ordninger som langt på vei bør løse dette i form av nøytral oppnevning og overprøving. FNH viser til tidligere høringsuttalelse og vil igjen fremholde at en implementering av nevnte forslag vil gi et godt bidrag til en bedre situasjon. En slik funksjon bør absolutt innpasses i en ny enhet.

Eventuell oppdeling av ordningen i adskilt sykdoms- og ulykkesdekning

FNH har registrert at det er fremkommet ønske om å separere sykdoms- og ulykkesdekningene i ulike ordninger, og at en ikke-forsikringsbasert løsning kan være et alternativ for sykdommenes vedkommende.

Vi konstaterer at en slik løsning vanskelig kan ivareta prinsippet om at ”forurenser betaler” på samme måte som i en forsikringsbasert løsning. I en forsikringsordning vil risikodifferensiert premie og innbetaling i forkant med tilhørende fondering sørge for riktigst mulig kostnadsbelastning mellom bedrifter etter risiko, og mellom ”gamle” og ”nye” bedrifter ved at de betaler ”sin” risiko for hvert skadeår.

Dersom man imidlertid ønsker en annen kostnadsfordeling mellom arbeidsgiverne eller andre, kan slike alternative løsninger være hensiktsmessige å vurdere som et alternativ til en forsikringsbasert ordning.

FNHs holdning - oppsummering

FNH mener at en endret og fremtidig ny modell for dekning av yrkesskader og yrkessykdommer ikke bør innføres med mindre den oppnår bred tilslutning og legitimitet hos partene.

Vi registrerer at også departementet har uttrykt klare ønsker om dette i sine respektive høringsnotater.

Vi konstaterer imidlertid at så ikke er tilfelle, og foreslår derfor en mellomløsning når det gjelder de organisatoriske sidene ved en ny ordning. Vår alternative modell kan også legge til rette for en grundig og god prosess i forbindelse med fremtidige justeringer på sykdomssiden (tilsvarende departementets høringsforslag).

FNH vil fremholde at følgende hovedelementer bør legges til grunn for en ny ordning:

a) Dagens tosporede løsning forenkles ved overgang til ett spor med samlet dekning for ulykker og sykdommer
b) Det opprettes et nytt offentlig kontroll- og kompetansekontor for arbeidsskader med høy kompetanse og aktiv kontroll av selskapene
c) Erstatningssakene behandles i forsikringsselskapene under kontroll av det nye organet og selskapene pålegges å gi den nye enheten innsyn og informasjon knyttet til både saksbehandling, skadestatistikk og økonomi
d) Sakene kan påklages og overprøves i full bredde
e) Det etableres et partssammensatt rådgivende utvalg vedrørende fremtidig forskriftsbasert utvikling av sykdomsdekningen, og utvidelser gis kun virkning ”fremover” i tid. Utvalget kan eventuelt knyttes til kontroll- og kompetansekontoret.
f) Det fremlagte lovforslaget til sikkerhetsventil for yrkessykdomsdekningen presiseres i tråd med kommentarene i forarbeidene. Dette for å fastslå at det er atypiske tilfeller som dekkes.
g) Det etableres en ordning for nøytral oppnevning av medisinsk spesialist og vurdering av avgitte spesialisterklæringer i tråd med forslagene i Røsægutvalget. Ordningen kan knyttes til kontroll- og kompetansekontoret.

Med en ny mellomløsning basert på disse elementene, mener FNH at fordelene ved at erstatningsbehandlingen foretas i forsikringsselskapene kan opprettholdes samtidig som betenkelighetene ved en slik erstatningsbehandling kan fjernes ved de oppgaver og funksjoner som legges til et nytt kontroll- og kompetansekontor for arbeidsskader.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Arne Skauge
adm.dir

Vedlegg_1_høring_arb.skade_mars09.doc

Vedlegg_2_høring_arb.skade_mars09.doc

Vedlegg_3_høring_arb.skade_mars09.doc