Dato: 29.04.2009
Vår ref.:2009/00129 2009/00129  – CF
Deres ref.:

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høring av utkast til revisjonsstandardene RS 200, 320 og 610. I etterkant av vårt brev av 06.02.2009 ønsker vi å komme med følgende tilleggsmerknader vedrørende oversettelsen av RS 610.

FNH støtter arbeidet som er utført med å klargjøre revisjonsstandardene. Sett fra FNHs side er det viktig at Norge i hovedsak følger de internasjonale standardene både i ordlyd og praksis for å bidra til en global harmonering av innholdet i begrepet god revisjonsskikk. Dette synes også å ha vært intensjonen i forarbeidene til revisorloven.

Internrevisjon har en lang tradisjon i finansnæringen og eksisterte i Norge egentlig før etableringen av lovkravet om uavhengige eksterne revisorer.  Også etter lovkravet om eksterne revisorer har internrevisjonen fortsatt å spille en viktig rolle i finansnæringen, både ved revisjon av internkontroll og regnskaper og som en del av ”governance” strukturen.

Det er forskriftsfestet (internkontrollforskriften) krav om internrevisjonsfunksjon i de fleste av våre medlemsbedrifter, og det er også et implisitt krav om internrevisjon i kapitalkravsforskriften (Basel 2). Dette innebærer at mange finansinstitusjoner benytter betydelige ressurser og kostnader på profesjonelle og kompetente internrevisjonsfunksjoner.  Etter vår oppfatning er det derfor viktig at internrevisjonsarbeid i størst mulig grad blir gjenbrukt av ekstern revisor.

Slik vi oppfatter de omredigerte standardene er det nå krav om at ekstern revisor skal sette seg inn i internrevisjonens virksomhet (ISA 310, 22.a) for å vurdere om den er relevant for ekstern revisor.  Relevanskriteriene fremkommer i ISA 310. A96a:

A96a. Internrevisjonsfunksjonen er trolig relevant for revisjonen dersom internrevisjonsfunksjonens oppgaver og aktiviteter er knyttet til enhetens finansielle rapportering, og revisor forventer å bruke interne revisorers arbeid for å modifisere typen eller tidspunkt, eller redusere omfanget av, revisjonshandlingene som skal utføres. Når revisor beslutter at internrevisjonsfunksjonen trolig er relevant for revisjonen gjelder RS 610 (omredigert).

Vi vil anta at internrevisjonens arbeid i finansnæringen i utgangspunktet normalt er relevant både for bekreftelsen av regnskapene, vurderingen av formuesforvaltning, regeloverholdelse og andre formål som ekstern revisor har. Enkelte internrevisjonsavdelinger utfører full finansiell revisjon og her vil relevansen være åpenbar. Andre internrevisjoner utfører operasjonell revisjon av internkontrollen i driften, IT og i regnskapsrapporteringen. Sammenhengen mellom driftsmessige aktiviteter og IT på den ene siden og finansiell registrering /måling/ rapportering på den annen side, er så klar i finansnæringen at revisjon av internkontroll også vil være relevant for ekstern revisor.

Det savnes i standarden et klarere krav til at ekstern revisor må gjennomføre revisjonen på mest mulig effektiv måte og derfor gjenbruke så mye av internrevisjonens arbeid som det er profesjonelt og faglig forsvarlig. Et slikt budskap kan jo også formidles gjennom innledning til standarden. Omfanget av bruk må selvfølgelig likevel vurderes på uavhengig basis av den valgte eksterne revisor.

Vi er kjent med at det har vært reist spørsmål om bruk av internrevisjonens arbeid kan være problematisk i forhold til uavhengighetsreglene i revisorloven. FNH kan imidlertid for sin del ikke se at standarden reiser behov for særegne norske begrensninger, basert på følgende:

• Det har vært etablert og praktisert en mangeårig god revisjonsskikk ved revisjon av norske og internasjonale finanskonsern hvor ekstern revisor har gjort bruk av internrevisjonens finansielle revisjon. Så langt vi har kunnet observere har dette fungert godt.
  
  
• Som en følge av ulik kompetanse og størrelse har norske finanskonsern i dag valgt ulike løsninger vedrørende hvilke oppgaver internrevisjonen utfører, herunder i hvilket omfang internrevisjonen utfører både operasjonell og finansiell revisjon. For finansnæringen er det viktig at det på dette området også i fremtiden gis nødvendig fleksibilitet mht. hvordan foretaket kan innrette sin internrevisjon.
  
  
• Det er viktig å følge de internasjonale standardene også i Norge slik at vi ikke får unntak fra en global felles forståelse om god revisjonsskikk.
  
  
• IFAC/IAASB som utvikler og godkjenner revisjonsstandardene har også vurdert eventuelle trusler mot uavhengigheten da ISA 610 ble godkjent.
  
  
• Det er ekstern revisor som har det endelige ansvaret for beslutningen vedrørende omfanget av bruken av internrevisjonens arbeid og som står ansvarlig utad for revisjonsberetningen.  RS 610 setter krav som må følges for å kunne bruke internrevisjonens arbeid. Bruken kan omfatte både tester av kontroller og direkte finansiell revisjon (substanskontroller). Uavhengighetskravet gjelder derfor ekstern revisor.

Det er grunn til å minne om at finansinstitusjoner og finanskonsern kan være komplekse virksomheter med utfordrende systemer for registrering, måling og rapportering av regnskapsinformasjon. Et godt samarbeid mellom interne og eksterne revisorer som leder til en effektiv totalrevisjon uten for mye dublering av arbeid, vil etter vår oppfatning være kostnadseffektivt, hensiktsmessig, kvalitetshevende og i tråd med den klargjøring og omredigering av standardene som nå er gjort.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sverre Dyrhaug
direktør   

Carl Flock
fagsjef