Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO  Dato: 14.08.2009
  
Vår ref.: 09-480/MC
Deres ref.: 09/5640  

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Kredittilsynet 25.06.2009 med vedlagt høringsnotat vedrørende maksimal beregningsrente i livsforsikring etter 01.01.2010.

Kredittilsynet angir to alternativer for høyeste tillatte beregningsrente etter 01.01.2010, der alternativ 1 innebærer nedsettelse av beregningsrenten på ny opptjening innen tjenestepensjonsforsikring. En slik endring vil gi minimale utslag på selskapenes renteforpliktelser de nærmeste årene, samtidig som økte premier vil kunne gi store økonomiske konsekvenser for kundene.

FNH støtter derfor alternativ 2, som innebærer at det ikke gjøres noen endringer i den høyest tillatte beregningsrenten.

Soliditetsbetraktninger

Kredittilsynet har i sitt høringsnotat gitt en vurdering av fremtidig utvikling i finansmarkedene som FNH i hovedtrekk støtter. Det er viktig å sikre soliditeten i livselskapene i lys av finanskrisen, og i den forbindelse viser vi til brev fra FNH til Finansdepartementet sendt 16.06.2009 med kopi til Kredittilsynet. I brevet tar vi opp forskjellige forhold knyttet til selskapenes mulighet til å bygge buffere. Nedsettelse av grunnlagsrenten er ikke et soliditetstiltak som blir foreslått av næringen i dette brevet.

Økonomiske konsekvenser for selskapene av en eventuell rentenedsettelse

FNH deler Kredittilsynets oppfatning om at det må unngås stadige endringer i beregningsrenten. Vi vil i den forbindelse påpeke at en renteendring for ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring er mer komplisert enn for nye kontrakter. Flere grunnlagsrenter enn i dag pr. person i en kollektiv pensjonsforsikring gir ikke bare en IT-teknisk utfordring, men reiser også spørsmål om hvordan det faktisk er hensiktsmessig å håndtere renteendringer, både positive og negative, i fremtiden. Det er også kostnader knyttet til implementering av flere rentegrunnlag på samme tjenestepensjonsordninger i IT-systemer, og mulige overgangsregler vil på ny skape uoversiktlighet for kunder som ønsker å bytte pensjonsleverandør.

Det er derfor ikke gitt at den totale økonomiske konsekvensen av en rentenedsettelse vil være positiv for selskapene. I tillegg kommer at disse utfordringene vil sammenfalle med selskapenes tilpasninger til pensjonsreformen, hvilket i seg selv krever en betydelig ressursbruk.

Nye pensjonsprodukter og hurtigheten i renteendring

I NOU 2009: 13 ”Brede pensjonsordninger” anbefales det at det utredes såkalte hybridordninger for privat kollektiv tjenestepensjon. Slike produkter vil lettere kunne tilpasses lavere grunnlagsrenter enn i dag, for eksempel 0 % rentegaranti. Ved overgang til produkter med vesentlig lavere rentegaranti enn i dag vil renterisikoen for fremtidige innbetalinger i forsikringsselskapene kunne bli vesentlig mindre, slik at selskapene kan foreta investeringer som på sikt vil kunne gi kundene økt avkastning.

Kredittilsynet viser til at gjennomsnittlig nedgang i beregningsrenten i bestanden siden 2006 har vært på mellom 0,06 og 0,08 prosentpoeng de siste årene for et par av de største forsikringsselskapene. Årsregnskap for enkelte store forsikringsselskap viser at det ikke var synlig nedgang i rentegarantien i 2008 for kollektive tjenestepensjonsordninger (herunder fripoliser). En ytterligere nedgang i rentegarantien til 2,75 prosent vil ikke kunne fremskynde denne nedgangen med mer enn maksimalt en fjerdedel av den nedgangen som uansett vil være der.

Beregning av nedgang i beregningsrentene er beheftet med store usikkerheter. Det er mange bedrifter som omdanner ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte ordninger. En rentenedgang vil føre til økte premier, noe som igjen kan fremskynde omdanninger av ytelsesbaserte ordninger. Slike omdanninger vil føre til at effekten av rentenedsettelsen vil bli mindre enn ellers. Dette skyldes både lavere premieinnbetalinger og eventuelt utstedelse av fripoliser på høyere grunnlagsrente.

Vi vil også påpeke at hvor fort beregningsrenten for tjenestepensjon for det enkelte forsikringsselskap går ned i tillegg vil være avhengig av hvordan bestanden er satt sammen med hensyn til de forskjellige rentegarantiene (aktive/pensjonister/fripoliser), flyttinger av ordninger mellom selskapene, nivå på lønnsendringer m.m. Ut fra dette antar FNH at nedgangen i rentegarantien for bestanden i enkelte selskap vil gi minimale utslag de nærmeste årene ved at ny premie skal ha en beregningsrente på 2,75 prosent i stedet for 3 prosent.

Effekten av årlig prising av rentegarantien

I forbindelse med en vurdering av ytterligere nedsettelse av grunnlagsrenten på eksisterende tjenestepensjonsordninger, må det også vurderes i hvilken grad prisen for rentegaranti kan være med å påvirke selskapenes behov for ytterligere nedsettelse.

Etter innføringen av ny forsikringsvirksomhetslov fra 01.01.2008 vil kundene betale for rentegarantien på forhånd, mens den tidligere ble dekket etterskuddsvis gjennom overskuddet.

På denne måten mottar selskapene et bidrag til egenkapitalen i form av en rentegarantipremie selv i situasjoner der markedene gir lav, ingen eller negativ avkastning. Innføring av nye virksomhetsregler har således hatt en soliditetsfremmende effekt, hvilket reduserer behovet for å redusere maksimal grunnlagsrente. Langsiktigheten i pensjonsforpliktelsen tilsier at beregningsrenten ikke bør endres med mindre endringene i rentenivået synes å være varige. I kortere perioder med lavt rentenivå vil forsikringsselskapene kunne øke prisen på rentegarantien som et tiltak for å sikre soliditeten.

Avsluttende merknader

FNH mener at nedsettelse av grunnlagsrenten i livsforsikring må sees i sammenheng med andre soliditetsmessige tiltak og utvikling av ytelsesproduktene og nye produkter, jf. nevnte brev til Finansdepartementet fra FNH og ikke som et isolert tiltak.

Vi ber om at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter både fra myndighetene og næringen for å utrede hvordan det på en mest mulig hensiktsmessig måte kan gjennomføres eventuelle fremtidige renteendringer på allerede etablerte kollektive pensjonsforsikringer, jf. vårt brev til Kredittilsynet av 21.04.2006. Dette gjelder både hvor hyppig renten kan eller bør endres og hvilke midler en renteendring bør omfatte. I dette ligger en vurdering av om det er ny premie som skal ha ny rente, allerede opptjent pensjon, kun kontrakter med høy gjennomsnittlig rente, om renten skal kunne endres både nedover og oppover, med mer. Ved en slik utredning kan eventuelle nye renteendringer lettere håndteres i fremtiden. FNH mener et slikt arbeid vil være helt nødvendig før det eventuelt foretas en rentenedsettelse for eksisterende kontrakter.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Arne Skauge
adm. dir.