Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
Deres ref.: 08/5819 FM KRR
Deres brev: 19.12.2008
Vår ref.: FNH 2008/00848
Dato: 12.01.2009
Det vises til Deres brev 19. desember 2008, der Finansdepartementets utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, forelegges for utvalgte instanser.
Sparebankforeningen og FNH har i brev av samme dato allerede fremmet noen synspunkter og enkelte innspill til tema som vi på bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre medlemmer mener bør vurderes regulert på forskrifts nivå. Brevet fra de to foreninger inneholder også løsningsforslag på en rekke punkter. Vi viser til de forslag som her fremsettes. Vi viser også til vår felles høringsuttalelse 10. oktober2007 til forslagene i NOU 2007:10 til ny hvitvaskingslov og forskrift.
Vi benytter anledningen til å takke for at utkastet til ny forskrift forelegges oss på forhånd. I vedlagte notat gis det enkelte kommentarer til utkastet til de enkelte bestemmelser. Vi har i all hovedsak begrenset oss til de punkter der det nye utkastet avviker fra forskriftsutkastet i NOU’en. For de øvrige punktene viser vi til våre to tidligere brev som nevnt ovenfor.
Med vennlig hilsen
For Finansnæringens For Sparebankforeningen
Hovedorganisasjon i Norge
Torjus Moe Sven L'Abée-Lund
advokat ass. direktør
Gjenpart: Kredittilsynet
Vedlegg: Notat 12.01.2009
Kommentarer til UTKAST til ny forskrift om hvitvasking
Innledning
Flere bestemmelser henviser nå også til straffeloven § 147 bokstav c. Vi har ingen innvendinger til forslaget om at rapporteringsplikten også utløses ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger ved en henvisning til straffeloven § 147 c som tilføyd ved lov sanksjonert 19. desember 2008, slik at Norge nå kan ratifisere europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme.
Vi har merket oss at departementet ikke benytter anledningen til i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om hvem som kan fungere som oppdragstakere i medhold av forslaget til lov § 12 femte ledd. Vi viser til vår redegjørelse om behovet for snarlige avklaringer her i brev 19. desember 2008.
Til utkastet § 1 Virkeområdet
Vi tar til etterretning at departementet velger, i motsetning til det lovutvalget la opp til, ikke å benytte forskriftshjemmelen til å la hvitvaskingsloven gjelde for pensjonskasser.
Til utkastet § 2 Etablering av kundeforhold
Til femte ledd: Vi har ingen kommentarer til ny annen setning.
Til utkastet § 3 Særlig om forhandlere av gjenstander
Vi tar til etterretning at departementet ønsker å videreføre dagens regler og beløpsgrenser, i stedet for den innstramming som lovutvalget foreslo. Vi viser for så vidt til departementets kommentarer i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) side 53 – 55.
Til utkastet § 4 Fysisk legitimasjon for fysiske personer
I første ledd foreslås at gyldig (fysisk) legitimasjon for fysisk person er original av dokumenter som … osv. Dette er en vesentlig skjerpelse av kravet så vel i forhold til gjeldende forskrift § 4 første ledd første punktum siste alternativ som til utvalgsutkastet § 3 første ledd første setning annet alternativ, som begge likestiller bekreftet kopi med original. Departementet har ikke begrunnet forslaget til innstramming i oversendelsesbrevet.
Dette er i og for seg uproblematisk i normalsituasjonen, der kundekontrollen skjer ved personlig frammøte. Men i lovutkastet i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) § 7 fjerde ledd framgår uttrykkelig at det fortsatt skal være adgang til å foreta kundekontroll uten personlig oppmøte. Faktisk utvides denne adgangen i forhold til gjeldende regler. Det er uforenlig at en kunde ikke kan fremlegge bekreftet kopi av sin legitimasjon når departementet i lovutkastet har lempet på hovedregelen om personlig oppmøte. Vi viser for så vidt til departementets kommentarer i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) side 66 – 67. I slike situasjoner blir det svært ugreit om bare original av legitimasjonsdokumentet skal godtas. En kan vanskelig kreve at kunden skal sende fra seg for eksempel pass eller førerkort. I mange situasjoner vil et slikt krav i praksis gjøre det umulig å opprette kundeforholdet overhodet, f eks for utenlandske kunder. Vi må derfor innstendig be om at adgangen til å godta bekreftet kopi opprettholdes, i hvert fall der kundekontrollen foretas uten personlig oppmøte. Det kan enten skje ved at ordene ”eller bekreftet kopi” tas inn igjen i første ledd, eller ved at det gis et slikt nytt annet ledd:
”Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skjer uten vedkommendes personlige oppmøte, jf. hvitvaskingsloven § 7 fjerde ledd, kan også bekreftet kopi av dokumenter som nevnt i første ledd benyttes.”
Det bør videre inntas i for eksempel rundskrivet hvilke personer som kan bekrefte slik kopi. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse 26. september 2007 tatt til orde for at alternativet bekreftet kopi utgår, og i den forbindelse uttalt at ”I den tidligere hvitvaskingsforskriften (7. februar 1994 nr. 118) § 3 første ledd var det et alternativ i særlige tilfelle for at "post-funksjonær, herunder landpostbud, politiet, advokat, statsautorisert eller registrert revisor ", samt rapporteringspliktige foretak, kan foreta slik bekreftelse av kopi. I praksis er det ingen av de forannevnte personer, eller instanser som bekrefter legitimasjon.” Dette medfører - etter det vi har fått opplyst - ikke riktighet. Flere institusjoner praktiserer krav om bekreftet kopi. Dersom alternativet med bekreftet kopi vurderes tatt ut, må dette i tilfelle skje på grunnlag av undersøkelser av hvilke praktiske konsekvenser det vil få for praktiseringen av hvitvaskings-regelverket og for de muligheter til unntak fra plikten til personlig oppmøte som det legges opp til i ny § 7 fjerde ledd. En fjerning av dette alternativet kan følgelig ikke skje uten forutgående høring og bør under ingen omstendigheter skje på grunnlag av feil faktiske forutsetninger om hva som er gjeldende praksis.
Merknad til annet ledd om legitimasjon for fysisk person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer: Vi legger til grunn at kravet om fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap er tilleggskrav – og ikke alternativer - til fullt navn, navnetrekk osv., og ber departementet vurdere å markere dette ved å supplere teksten med ”i tillegg” etter ”legitimasjonsdokumenter”. Alternativt bør dette presiseres i Rundskrivet. Etter departementets egen vurdering i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) side 65 annen spalte er navnetrekk et sentralt element ved bekreftelse av kundens identitet. På dette grunnlag har departementet opplyst at det vil bli tatt initiativ til at navnetrekk inntas i asylsøkerbevisene. Vi støtter dette initiativet. Krav om bilde og navnetrekk vil som kjent vanskeliggjøre misbruk.
Til utkastet § 5 Elektronisk legitimasjon for fysiske personer
I departementets forskriftsutkastet § 5 foreslås det nå at elektronisk signatur skal kunne anses som gyldig legitimasjon for fysiske personer så fremt de krav som følger av Krav-spesifikasjonen for PKI i offentlig sektor (”Person-Høyt”), er oppfylt. Det legges således opp til en selvdeklarasjonsordning, og ikke en sertifiseringsordning som tidligere foreslått av lovutvalget. I vår felles høringsuttalelse 10. oktober 2007 støttet vi lovutvalgets forslag om å innføre en sertifiseringsordning for sertifikatutstedere, i stedet for dagens selvdeklarasjons-ordning. FNH og Sparebankforeningen har i ovenfor nevnte brev til Finansdepartementet 19. desember 2008 opplyst at foreningene tar til etterretning at departementet i tråd med anbefalingene fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) går inn for en selvdeklarasjonsordning, som annonsert i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009).
Til utkastet § 7 Etterfølgende innhenting av legitimasjon
Tidsfristen på to uker i første setning synes så vidt kort at den i praksis kan bli vanskelig å etterleve. En bestemmelse som angir en frist på fire uker fremstår langt mer praktikabel. Vi tillater oss å foreslå en fire ukers frist her slik at loven blir enklere å etterleve i praksis. Vi kan ikke se at det gjør seg noen betenkeligheter gjeldende ved en slik frist som vi foreslår her.
Til lovutvalgets forskriftsutkast § 7 Utsatt bekreftelse av identitet
Vi tar til etterretning at denne bestemmelsen er foreslått løftet opp til lovs nivå, jf. lovforslaget § 9 annet ledd i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) og departementets kommentarer side 71 – 72. Utsatt bekreftelse av identitet har særlig praktisk betydning for bekreftelse av identitet til begunstigede etter en livsforsikringspolise. Det er rimelig at dette utsettes til før utbetalingstidspunktet da det er aktuelt å utbetale noe under polisen. Det er først på dette tidspunktet den rapporteringspliktige institusjonen vil ha kontakt med den begunstigede. På det tidspunkt kontrakten inngås med kunden vil det normalt ikke være kontakt med den begunstigede.
Til utkastet § 8 Forenklet kundekontroll
Vi tar til etterretning at henvisningen til § 6 annet ledd i lovutvalgets forslag er strøket, som følge av endringen med hensyn til kravene til kundekontroll for forhandlere av gjenstander.
Hensynet til en enkel praktisering av regelverket for samtlige grupper rapporteringspliktige tilsier at departementet bør definere hvilke juridiske personer som er unntatt fra kravet om ordinær kundekontroll. En simpel henvisning til hvitvaskingsdirektivet som foreslått i § 8 første ledd nr. 2 er ingen god lovgivningsteknikk. Det samme gjelder for øvrig også § 12 om unntak fra forbudet mot å avsløre undersøkelser mv.
Unntakene fra plikten til å foreta kundekontroll som angitt i § 8 annet ledd er tilsynelatende presise nok. Men det oppstår spørsmål om rekkevidden av unntaket i forhold til øvrige plikter som er en del av, eller en følge av, plikten til å foreta kundekontroll. Det bør følgelig snarlig avklares, helst på forskrifts nivå, eller eventuelt i rundskrivet, i hvilken grad for eksempel skadeforsikringsselskaper er forpliktet til å følge øvrige bestemmelser i lovens kapittel 2 når det ikke er avdekket mistenkelige transaksjoner som angitt i loven § 6 første ledd nr. 3. Det vises for øvrig til vår redegjørelse for dette i brev 19. desember 2008.
Til utkastet § 9 Politisk eksponerte personer
Det er meget positivt at forskriften avklarer dette nye begrepet. Vi ber i tillegg om at det sies noe, eventuelt i Rundskrivet, om verv i form av styremedlem også er ment å omfatte varamedlemmer. Se for eksempel § 9 første ledd nr. 4. Dette er en ny bestemmelse som trolig med fordel kan kommenteres nærmere i Rundskrivet, for eksempel hva som menes med ”nær forretningsforbindelse” i § 9 tredje ledd nr. 2 og offiser av ”høyere rang” i første ledd nr. 5. Går grensen ved oberst, eller skal også Major anses som høyere rang? Betyr ”kontrollerende organ” i nr. 6 kun organer med eierandeler over 50 prosent, eller siktes også til andre former for kontroll? Det kan med fordel sies noe om dette, evt. i rundskrivet.
Til utkastet § 11 Oversendelse av opplysninger til Økokrim
Merknad til tredje ledd: Vi noterer oss at oversendelse av opplysninger til Økokrim normalt skal skje via Altinn. Det vil være nødvendig å regulere også de situasjoner der Altinn ikke kan benyttes, og vi gir derfor klar støtte til annet punktum. Vi har ingen innvendinger mot at det ikke defineres nærmere hvordan det der nevnte skjemaet skal sendes inn. Det bør imidlertid vurderes en nærmere omtale i rundskrivet. Det understrekes i denne forbindelse at tilstrekkelig konfidensialitet er nødvendig av hensyn til tilliten til rapporteringssystemet, og det legges i den forbindelse til grunn at hensiktsmessig krypteringsnivå mv. vurderes fortløpende av Økokrim og tilsynsmyndighetene.
Til utkastet § 12 Avsløring av undersøkelser, rapportering eller etterforskning
Som en følge av at departementet har valgt å la forsikringsmeglere inngå i forskriften § 12 første ledd nr. 2 bokstav a i stedet for en egen bokstav b, må henvisningen i nr. 4 begrenses til nr. 2 bokstav a til c, og ikke a til d, ettersom sistnevnte bokstav nå utgår.
Til utkastet §§ 13 og 14 om transaksjoner og kundeforhold med tilknytning til land som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking
Disse bestemmelsene er nye i forholdet til lovutvalgets forskriftsutkast, men er i all hovedsak en videreføring av de tilsvarende paragrafene i gjeldende hvitvaskingsforskrift. Det er uklart for oss hvorfor lovutvalget ikke foreslo disse videreført; det er mulig det har vært ved en ren inkurie. Vi har ingen innvendinger til videreføringen. Rent lovteknisk vil vi bare for ordens skyld gjøre oppmerksom på at mens § 14 siste setning snakker om ”tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger som beskrevet i straffeloven”, så nøyer en seg i § 13 med å vise til det litt mer omtrentlige ”tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven”. Det legges til grunn at det ikke er ment å gjøres noen forskjell her, og departementet bes for ordens skyld vurdere å benytte samme ordlyd i de to bestemmelsene.
Til utkastet § 16 Elektroniske overvåkingssystemer
Det kan her være et spørsmål om det bare siktes til finansinstitusjoner som omtalt i § 4 første ledd nr. 1, eller om også forsikringsselskaper som er særskilt nevnt i nr. 7 skal anses som finansinstitusjon i denne sammenheng. Det bør avklares om justeringen av henvisnings-teknikken er ment å innebære en realitetsendring i form av at også forsikringsselskaper nå skal pålegges slik plikt til etablering av elektroniske overvåkingssystemer som ikke følger av direktivet. Dersom det tas sikte på realitetsendringer her, så oppstår spørsmålet om behov for høringsrunde.
Til utkastet § 18 Opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden
Dette er en ny og svært viktig bestemmelse for bankene. Den krever ikke ubetydelige system-endringer. Bestemmelsene om dette må gjøres mer tilgjengelige. Her må det etter vår vurdering gis egne bestemmelser i forskrifts form i henhold til norsk lovgivningstradisjon og av hensyn til rettssubjektenes mulighet for etterlevelse av de plikter de her pålegges. Det vises til vår redegjørelse for dette i brev 2. juli 2008 og 19. desember 2008. Som det fremgår her byr disse internasjonale kravene også på en rekke tolkningsproblemer – også i forholdet til øvrig norsk lovgivning – som helst bør avklares på forskrifts nivå, og som uansett bør belyses nærmere i rundskrivet.
Til utkastet § 19 Ikrafttredelse
Det vises her til våre vurderinger i brev til Kredittilsynet 9. januar 2009. Behovet for utsatt ikrafttredelse er størst for de nye forpliktelser som introduseres, slik som for eksempel risikoklassifisering av kunder. For skadeforsikringsselskaper vil behovet for utsatt ikrafttredelse i stor grad bero på i hvilken utstrekning lovens kapittel 2 om kundekontroll og løpende oppfølging gjøres gjeldende for forsikringsselskaper, jf. også merknaden til § 8 annet ledd. Dette tilsier at nødvendige avklaringer om lovens virkeområde bør skje raskt. Vi imøteser en eller annen form for tilbakemelding fra myndighetene på dette punkt som vi kan videreformidle til våre medlemmer.