Baselkomiteen (komiteen for banktilsyn) er en komite innen Bank for International Settlements (BIS), som ligger i Basel i Sveits. BIS er sentralbankenes egen oppgjørsbank, men er i dag mer kjent for sin rolle som samarbeidsorgan for sentralbanker og nasjonale tilsynsmyndigheter.
Etter finanskrisen
For å håndtere den finansielle og økonomiske krisen som spredte seg verden over i 2008, adresserte G20 (forum av finansministre og sentralbanksjefer fra verdens 20 ledende land) umiddelbart behovet for å styrke det internasjonale samarbeidet. Det ble raskt utarbeidet tiltaksplaner for det videre arbeidet.
Sentrale G20-toppmøter som de siste årene har dannet grunnlaget for reguleringen av finansmarkedene, bl.a. den såkalte kapital- og likviditetsreformen, og som har fått navnet Basel III:
Styrket tilsyn
Basel III-arbeidet er ikke endelig avsluttet, men omfanget har av finansreguleringen har blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket.
Det forventes at når Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli betydelig redusert.
Financial Stability Board (FSB) er gitt mandatet til å koordinere og følge opp at G20s beslutninger og tiltaksplaner for kapital- og likviditetsreformen blir gjennomført. FSB har laget flere rapporter om status i arbeidet, og siste rapport om arbeidet pr. dags dato er fra 9. november 2010. Detaljerte rapporter om de konkrete tiltakene kan også finnes på G-20s hjemmeside. Siste statusrapport fra G20 pr. d.d. er fra 20. Juli 2010.
De regulatoriske standardene under Basel III er utviklet av Basel-komiteen. Basel III-reformen baseres på den enkelte finansinstitusjons modell og det risikobaserte regelverket under Basel I og Basel II, men introduserer også en ny, systemvid og systemrisikobasert tilnærming.
De nye kapitalkravene
Når det gjelder kapitalkrav stiller Basel III krav om både forbedring av kvaliteten og økt nivå på finansinstitusjoners kapitalbase. Høyere kvalitet betyr at egenkapitalen bedre skal kunne absorbere tap. Dette medfører at finansinstitusjonenes egenkapital blir styrket, og bedre kan motstå finansielt stress. De høyere kravene til egenkapital har form av høyere minstekrav til ren egenkapital samt krav om nye ”buffere”, herunder bevaringsbuffer og motsyklisk buffer.
For systemviktige banker vurderes det innført kapitalkrav utover minstekravene i kombinasjon med nye skatter og avgifter. Strengere kapitalkrav relatert til markedsrisiko, verdipapirisering, motpartsrisiko og repoer foreslås også innført. I tillegg til økte risikobaserte kapitalkrav foreslås det innført et uvektet kapitalkrav, som skal måles i forhold til både eiendeler på, og utenom, balansen.
Basel III inneholder videre nye kvantitative likviditetskrav i form av ett krav til likviditet på kort sikt (30 dg), og ett krav til stabil finansiering over 1 år. Det er foreslått overgangsordninger frem til 2019 for de ulike nye kravene.
Kapitalreguleringsdirektivet
Basel III-endringene forventes implementert i EUs eksisterende kapitalreguleringsdirektiv. Endringen av direktivet går under betegnelsen CRD IV, og endringsforslaget forventes å komme på høring fra EU-kommisjonen i løpet av 1. halvår 2011.
De første høringsdokumentene om Basel III ble publisert 17. desember 2009, og inneholder forslag til kapital- og likviditetskrav. I etterkant sendte EU-kommisjonen i februar 2010 et høringsforslag om CRD IV. Det er siden utført konsekvensutredninger blant finansinstitusjonene, samt kommet flere kunngjøringer fra Baselkomiteen om nye standarder, og høringer fra EU-kommisjonen om bl.a. motsyklisk kapitalkrav.
16. desember 2010 publiserte Baselkomiteen det som antas å bli kommende standarder for Basel III. Publiseringen av kommende CRD IV vil endelig vise hva som blir de nye minimumskravene.
Tidsplan
Nedenfor vises en tabell fra Baselkomiteens sistnevnte publisering som gir en oversikt over de nye kapital- og likviditetskravene og implementeringsplanen:
