A. Folketrygden - pensjonsordningen alle har krav på
1. Hva får jeg i pensjon fra folketrygden?
2. Hvordan beregnes egentlig folketrygden?
3. Kan vi stole på folketrygden i fremtiden?
B. Tjenestepensjonsordning på jobben
4. Har jeg rett til tjenestepensjon fra jobben?
5. Hvordan finner jeg ut hva jeg får i (tjeneste-)pensjon fra jobben?
6. Er alle tjenestepensjonsordninger fra bedriftene like?
7. Hvordan blir egentlig pensjonen fra jobben beregnet?
8. Hva slags pensjoner har vi vanligvis krav på i en tjenestepensjonsordning?
9. Hvor lenge varer pensjonen?
10. Blir pensjonene regulert?
11. Kan dårlige sider av en pensjonsordning forandres?
C. Når arbeidsgiver vil skifte pensjonsordning
12. Er det en fordel eller ulempe om arbeidsplassen skifter pensjonsordning?
D. Når jeg skifter arbeidsplass
13. Er det noe jeg bør passe på når jeg skifter jobb?
E. Førtidspensjon
14. Taper jeg på å ta ut førtidspensjon/gavepensjon fra arbeidsgiver?
F. Avtalefestet pensjon - AFP
15. Hvem har krav på AFP og hva kan jeg evt. gjøre for å få AFP?
16. Taper jeg på å ta ut AFP?
G. Utsatt pensjonsalder
17. Hva hvis jeg ikke ønsker å slutte i jobben ved pensjonsalder?
H. Private pensjonsavtaler – IPA, IPS m.v.
18. Bør jeg kjøpe private pensjonsforsikringer?
A. Folketrygden - pensjonsordningen som alle har krav på
1. Hva får jeg i pensjon fra folketrygden?
Du får mellom 30 og 50 % av din ”gjennomsnittslønn” i pensjon før skatt, om du har jobbet minst 20 år i full jobb. På grunn av lavere skatt sitter du igjen med i beste fall 40 til 60 % av din tidligere disponible inntekt. De fleste kan finne sitt eget tall fra folketrygden - alderspensjon fra 67 år - nederst i venstre hjørne på siste skatteoppgjør, eller du kan ringe skattemyndighetene og be om å få tilsendt en oversikt.
Her kan du finne ut hva du vil få av folketrygden etter den beregningsmodellen som benyttes av private livsforsikringsselskaper når tjenestepensjonen beregnes. For å se på hva NAV beregner folketrygden din til, kan du gå inn på nettsidene til Norsk Pensjon eller NAV og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon.
2. Hvordan beregnes egentlig folketrygden?
Alle får en grunnpensjon på 1 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden dersom du er enslig og 85 prosent av G dersom du er gift eller samboer. Fra 1. mai 2009 utgjør G 72.881 kr pr. år.
Dette skal alle ha om de har bodd minst 40 år i Norge mellom 16 og 67 år (avkortning ved kortere botid). På toppen av det gis en tilleggspensjon som bygger på gjennomsnittet av dine 20 høyeste pensjonspoeng i ditt yrkesliv. Jo mer skatt du har betalt jo høyere blir poengene opp til visse ”tak” som har vært forandret flere ganger. For å oppnå høyest mulig tilleggspensjon må du også ha arbeidet – dvs. fått poeng - i minst 40 år.
Dersom tilleggspensjonen blir lav, gis et særtillegg i stedet for tilleggspensjon - som minstepensjonistene har rett på. Det utgjør per 1. mai 2009 kr. 70.695 (97 % av G) i året for en enslig pensjonist. Beløpet er noe lavere for gifte. Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon. Minstepensjon for en enslig er for tiden kr. 143.574 pr. år eller kr. 11.965 pr. måned før skatt. I forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble det besluttet gradvis å trappe opp minstepensjon for enslige til 2 G fra 1. mai 2010. For gifte blir beløpet lavere.
Forsikringsselskapene benytter forventet folketrygd når de skal fastsette ytelsene. I offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes folketrygden og tjenestepensjonen, noe det er ikke er lov til ågjøre i private ordninger.
Fra 2011 vil det bli innført ny beregning av folketrygd for de fleste, men ikke for de som er nærmest pensjonsalder.
3. Kan vi stole på folketrygden i fremtiden?
Alle politiske partier i Norge forsikrer oss om at de skal sikre folketrygden også i fremtiden. Det har imidlertid vært foretatt stadige endringer i folketrygden, og fra 2011 legges hele systemet om. For nærmere informasjon om endringene, se Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider om pensjonsreformen.
I dag finansieres folketrygdens utgifter over statsbudsjettet på lik linje med andre offentlige utgifter.
B. Tjenestepensjonsordning på jobben
4. Har jeg rett til tjenestepensjon fra jobben?
Etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006 skal alle arbeidsgivere ha opprettet pensjonsordning for sine ansatte. Det er imidlertid visse unntak, som kan gjelde dersom arbeidstiden er liten eller andre forhold regulert i lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Dersom du ikke er sikker på om du har tjenestepensjon eller ikke, bør du spørre arbeidsgiveren om hvorfor du eventuelt ikke er omfattet.
Alle ansatte i stat og kommune er med i en tjenestepensjonsordning.
5. Hvordan finner jeg ut hva jeg får i (tjeneste-)pensjon fra jobben? Dersom du er med i en privat pensjonsordning får du et forsikringsbevis fra bedriftens forsikringsselskap eller pensjonskasse en gang i året. Studér det neste gang - før du legger det i skuffen! I ytelsesbaserte ordninger kan du se hvilken alderspensjon du er sikret. Det er det pensjonsbeløpet du får årlig på toppen av folketrygden, om du var 67 år i dag. Det er regnet ut hva du har krav på om du blir ved bedriften helt til du blir 67 år, og arbeidsgiveren betaler avgift (premien) helt fram til 67 år. Dersom du slutter før, får du et avkortet beløp i forhold til om du hadde blitt stående i jobben.
Dersom du ikke er sikker på hva du vil få i pensjon, spør arbeidsgiver eller det forsikringsselskapet/pensjonskassen som har pensjonsordningen. Mange arbeidsgivere/forsikringsselskap tilbyr nettløsninger der de ansatte kan sjekke hva de er sikret i pensjon, og for innskuddsbaserte ordninger kan de ansatte sjekke utviklingen i investeringene. I tillegg kan du gå inn på nettportalenNorsk Pensjon ved hjelp av BankID, MinID (fra september 2009) eller Buypass Smartkort og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon.
6. Er alle tjenestepensjonsordninger fra bedriftene like?
Nei. Det finnes noen få svært gode pensjonsordninger, mange middels og mange tilfredsstiller kun minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bedriftene må ha ordningene innen visse rammer for å få skattefradrag for ordningen, men rammevilkårene er relativt romslige. Påfallende få ansatte vet noe mer enn at ”vi har pensjonsordning”. En del bedrifter har laget egne brosjyrer som forteller om pensjonsordningen. Les dem!
Mange arbeidsgivere og forsikringsselskap tilbyr også nettløsninger der de ansatte kan sjekke hva de er sikret i pensjon, og for innskuddsbaserte ordninger, kan sjekke investeringene. I tillegg kan du gå inn på nettportalen Norsk Pensjon ved hjelp av BankID, MinID (fra september 2009) eller Buypass Smartkort og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon.
For å vurdere om ordningen er god eller dårlig må du se både på størrelsen på pensjonene, og på hvilke typer pensjoner som er omfattet (alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjoner), og om alderspensjonen vil være livsvarig eller ikke. I tillegg kan det være spesielle bestemmelser for din bedrift som gjelder i tillegg til pensjonsavtalen med forsikringsselskap/pensjonskasse.
7. Hvordan blir egentlig pensjonen fra jobben beregnet?
De fleste ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene er bygget opp om det hovedprinsipp at summen av en såkalt ”beregnet folketrygd” og en beregnet tjenestepensjon skal sikre en viss ytelse - f.eks. 60 prosent eller 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (som regel lønn ved pensjonsalder). Imidlertid kan samlet pensjon bli noe annet i praksis, fordi den folketrygden du til slutt får utbetalt ikke vil stemme helt med den "beregnete folketrygden" som er lagt til grunn.
Siden pensjonsleverandøren ikke vet hvilken lønn den ansatte vil ha ved pensjonsalder, tar beregningene alltid utgangspunkt i dagens lønn. Det gjør også beregningene av folketrygden. Du kan selv sjekke beregningen av din folketrygd her.
I en innskuddsbasert ordning vil alderspensjonen først bli beregnet ved pensjonsalder, og da ut fra innbetalte beløp pluss avkastning, og hva disse midlene vil gi i årlig utbetaling i en avtalt utbetalingsperiode. Før pensjonsalder vil det imidlertid være gjort beregninger om mulig pensjon ut fra forventet avkastning.
For offentlige ordninger vil ytelsen ved pensjonsalder samordnes med folketrygden, slik at samlet utbetaling blir 66 prosent av lønn ved pensjonsalder.
8. Hva slags pensjoner har vi vanligvis krav på i en tjenestepensjonsordning?
Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal alle tjenestepensjonsordninger inneholde alderspensjon samt premie-/innskuddsfritak.
Det kan imidlertid være knyttet til flere dekninger, som uførepensjon og etterlattedekninger. Det har vært vanlig å ha disse dekningene i private ytelsesbaserte ordninger, og de er alltid med i offentlige tjenestepensjonsordninger.
De fleste ordninger har en alderspensjon som først gir utbetaling fra 67 år. Noen få grupper har særaldersgrense og får en egen - spesielt beregnet - alderspensjon før 67 år. Det er egne aldersgrenser i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Du kan gå inn på nettportalen Norsk Pensjon og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon.
9. Hvor lenge varer pensjonen?
En alderspensjon fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning er som regel livsvarig, men den behøver ikke være det. Den kan for eksempel bare vare i 10 år, eller den kan også trappes ned etter en viss tid. Utbetalingstiden skal stå i forsikringsbeviset. En uførepensjon varer kun til pensjonsalder, etter det blir alderspensjon utbetalt. En ektefellepensjon varer som regel livsvarig.
I en innskuddsbasert pensjonsordning vil utbetalingen som regel kun vare i 10 år. I offentlige tjenestepensjonsordninger vil alderspensjonen være livsvarig.
10. Blir pensjonene regulert?
I private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger skal ordninger som følger lov om foretakspensjon minst gi en regulering til pensjonistene som tilsvarer overskuddet som har oppstått på pensjonistreserven (ut over den garanterte renten). Flere bedrifter har avtalt ytterligere regulering, men ingen kan gi en regulering som i utgangspunktet er større en 1 G (folketrygdens grunnbeløp).
I innskuddsbaserte ordninger vil pensjonene i hovedsak bli regulert ut fra avkastningen året før.
I offentlige ordninger reguleres pensjonen med utviklingen i 1 G.
Hvordan tjenestepensjonsordningene skal reguleres i fremtiden vil kunne bli endret som følge av forslaget om å endre reguleringen av folketrygdens alderspensjon og den forestående gjennomgangen av disse ordningene som følge av pensjonsreformen.
11. Kan dårlige sider av en pensjonsordning forandres?
Det kommer an på hvilke sider en mener er dårlige. Avtalt innskudd eller ytelse kan endres så lenge det ikke går under minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Avtalt pensjonsalder ligger imidlertid låst i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. For å se hva som kan forandres og ikke må du se i lov om obligatorisk tjenestepensjon og i enten lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Det kan også vurderes å endre ordning til/fra ytelsesbasert og innskuddsbasert.
I offentlige ordninger blir innholdet i pensjonsordningen bestemt via tariffavtaler.
Det er for tiden flere prosesser i gang for å vurdere hvilke endringer som må/kan gjøres i tjenestepensjonsordningene som følge av pensjonsreformen.
C. Når arbeidsgiveren vil skifte pensjonsordning
12. Er det en fordel eller ulempe om arbeidsplassen skifter pensjonsordning?
En endring av pensjonsordning kan være for eksempel endring av størrelsen på pensjonen, hvilke pensjoner som skal gis, endrede vilkår for eksempelvis for opptak i ordningen, andre avtaleendringer, eller en endring til/fra ytelsesbasert fra/til innskuddsbasert ordning. Dersom initiativet til endring kommer fra arbeidsgiver kan et motiv være å redusere bedriftens pensjonsutgifter. Det betyr ofte at de ansatte taper. Men det kan også være for å sikre en bedre avkastning på pensjonsmidlene. Da vil begge parter kunne ha fordel av endringen.
De ansatte og deres tillitsvalgte bør være spesielt årvåkne ved endringer i avtalene. Dersom det er spørsmål om å gå over fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning til en innskuddsbasert ordning, bør det vurderes meget nøye. Generelt sett vil de eldre arbeidstakerne tape pensjon, mens de yngre kanskje kan vinne. Det er imidlertid mulig for arbeidsgiver å opprette en innskuddsordning som kun gjelder nyansatte, mens dagens ansatte kan fortsette i den gamle ytelsesordningen.
I offentlig sektor kan ikke avtalen endres. En rekke avtaler endres imidlertid i forbindelse med privatisering av offentlig virksomhet.
D. Når man skifter arbeidsplass
13. Er det noe jeg bør passe på når jeg skifter jobb?
Ja, mye. Hvis du har vært medlem av en privat tjenestepensjonsordning vil du for det første få en fripolise (fra en ytelsesbasert ordning) eller et pensjonskapitalbevis (fra en innskuddsordning) der du slutter dersom det ikke er i offentlig sektor. I offentlig sektor vil du bli stående med en såkalt ”oppsatt” rettighet. I tillegg vil du få tilbud om å fortsette premiebetalingen på denne (med skattefradrag) gjennom en såkalt ”fortsettelsesforsikring” (gjelder ikke offentlige ansatte).
Alternativt kan du vurdere en individuell pensjonsavtale, men da må du sannsynligvis legge frem en helseerklæring dersom du skal ha tilknyttet innskuddsfritak eller uføredekning. Valget mellom individuell pensjonsavtale og fortsettelsesforsikring avhenger også av om du er gift eller ikke, og om du har barn eller ikke.
Dersom ny bedrift har en ytelsesbasert pensjonsordning, er det viktig om bedriften har "medregning" eller ikke. Medregning betyr at den teller med den tiden du var ansatt i forrige bedrift når din pensjon skal beregnes, dersom pensjonsordningen også der var ytelsesbasert. Har bedriften medregning, vil du kunne få økt pensjon i forhold til om den ikke har det. Har bedriften medregning er det likevel opp til deg (når du blir ansatt) å si om du vil at de skal ta hensyn til den tiden du var ansatt i forrige bedrift. I så fall må fripolisen derfra overføres direkte til din nye arbeidsgiver, og dette vil ikke alltid være lønnsomt.
E. Førtidspensjon
14. Taper jeg på å ta ut førtidspensjon/gavepensjon fra arbeidsgiver? Både ja og nei. Det kommer an på hva slags førtidspensjon du får. Det finnes ikke to like! Finn først ut om tilbudet bygger på uttak av AFP i bunnen av førtidspensjonen. Da vil du som regel være trygg og ikke tape noe (se spørsmål 16). Dersom den ikke bygger på AFP vil du nesten alltid tape i folketrygden (om du ikke alt har 40 poengår). Det er ikke nok bare å ha 20 år med høye folketrygdpoeng. Du må undersøke om arbeidsgiveren dekker tapet i folketrygden ved 67 år eller ikke. Dersom arbeidsgiveren ikke gjør det, kan du dekke tapet selv ved å ta småjobber og skatte av minst 1 G i arbeidsinntekt fram til 67 år eller nok til at du oppnår 40 poengår.
I private tjenestepensjonsordninger må alle som mottar førtidspensjon og som ikke tar ut AFP, meldes ut av ordningen. Dette innebærer som regel tapt pensjon.
Det innføres en ny AFP-ordning fra 2011 for privat sektor med andre betingelser og vilkår enn den gamle AFP-ordningen. Alle forhold rundt tidligpensjon er ikke avklart.
F. Avtalefestet pensjon - AFP
I forbindelse med pensjonsreformen vil det bli innført en helt ny AFP-ordning i privat sektor fra 2011 for de som tar ut AFP i 2011 eller senere uavhengig av fødselsår. De som tar ut AFP før 01.01.2011 vil få dagens AFP. For offentlig sektor videreføres dagens AFP-ordning. Dagens AFP er en tidligpensjonsordning fra 62 år og fram til folketrygdens pensjonsalder på 67 år. Når det fra 2011 blir mulig å ta ut alderspensjon i folketrygden fra 62 år, omgjøres AFP til et påslag til den nye folketrygden.
15. Hvem har krav på AFP og hva kan jeg evt. gjøre for å få AFP?
Gjeldende avtale som er forhandlet frem gjelder store deler av privat sektor, og endrer lite når det gjelder hvem som kan ut AFP.
I dag er hovedkravene at det må eksistere en tariffavtale på arbeidsplassen og at arbeidsgiver er villig til å betale inn avgift (premie) til AFP-ordningen. Alle på jobben trenger ikke å være fagorganisert, og arbeidsgiveren behøver ikke ha tjenestepensjonsordning fra før. Men arbeidsgiver må være med i ordningen i minst 2 år før førstemann kan ta ut AFP. Dersom det ikke er AFP på jobben har du vesentlig dårligere valgmuligheter - om ikke bedriften har bedre interne tilbud. Da får du ikke en krone i pensjon før du er 67 år.
Det er ulike vilkår som må være oppfylt for at en omfattes av den nye AFP-ordningen for privat sektor, sammenlignet kravene for å være omfattet av dagens ordning. I henhold til ny AFP-ordning må en blant annet ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minimum 7 av de 9 siste årene. For offentlig sektor videreføres gjeldende regler for AFP.
Se også faktaarket Avtalefestet pensjon – AFP.
16. Taper jeg på å ta ut AFP?
Ansatte taper ikke folketrygdpoeng på å ta ut AFP etter dagens regler. Du får omtrent den samme pensjonen fra 67 år enten du jobber fram til pensjonsalderen eller tar ut AFP mellom 62 og 66 år. Dersom arbeidsgiver også betaler inn til din tjenestepensjonsordning fram til 67 år taper du heller ikke noe i pensjon fra bedriftens pensjonsordning. Men du bør ikke ta ut AFP før du vet om arbeidsgiveren holder deg i ordningen. Det er dessverre ingen lov som påbyr arbeidsgiver å gjøre det - men arbeidsgiver har full anledning til å gjøre det.
Arbeidsgiveren har også full rett til å betale deg en gavepensjon på toppen av AFP. Dersom du bare får vanlig AFP - grunnpensjon, tilleggspensjon og AFP-tillegget (950 kr skattefritt per måned (pr. 01.05.2008) i privat sektor), kan imidlertid denne pensjonen bli svært lav i forhold til din tidligere lønn.
Se også faktaarket Avtalefestet pensjon – AFP.
G. Utsatt pensjonsalder
17. Hva hvis jeg ikke ønsker å slutte i jobben ved pensjonsalder?
Private tjenestepensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon gir deg rett til å fortsette å jobbe, helt eller delvis, etter vanlig pensjonsalder. Du vil kunne tjene på å fortsette å jobbe på mange måter, både ved at du vil få en høyere pensjon når du til slutt blir pensjonist, og ved at du kan få flere "opptjeningsår" om du ellers har hatt litt få arbeidsår tidligere i livet.
Det vil også være mulig å ha delvis jobb og delvis pensjon.
I offentlige ordninger er det også mulig å stå i jobb lenger enn til 67 år, og det er mulig å ta ut delvis pensjon samtidig som du fortsetter å jobbe.
H. Private pensjonsavtaler – IPS, IPA, livrenter m.v.
I 2008 ble det innført en ny skattefavorisert individuell pensjonsspareordning, kalt IPS, som er regulert i lov om individuell pensjonsordning. Denne ordningen er en del av pensjonsforliket mellom de politiske partiene, og ble innført som en kompensasjon for bortfall av gunstige skatteregler ved IPA fra 12.05.2006. Maksimal innbetaling er på 15.000 kroner pr år.
Se også eget faktaark om individuell pensjonssparing.
18. Bør jeg kjøpe private pensjonsforsikringer?
Dette finnes det ikke noe generelt klart svar på. Dersom du får full folketrygd, en god tjenestepensjon på toppen og har liten eller ingen gjeld igjen ved pensjonering, kommer du til å få en god pensjonistøkonomi i alle fall. Da har det liten hensikt i å presse økonomien ekstra i dag mens du er i jobb og trenger hver krone.
Men dersom pensjonsordningen på jobben sannsynligvis gir liten pensjon, og du har ekstra midler i dag, kan det være lurt å investere i pensjonsforsikring for å spe på pensjonene og være sikker på at du ikke har brukt opp midlene på andre ting underveis i livet.
Se også eget faktaark om individuell pensjonssparing.
Sist oppdatert: Juli. 2009/RM