• Hovedmål for FNH
• Tiltak for bedring av finansnæringens omdømme
• Styrking av finansnæringens konkurransekraft - synliggjøring av næringens betydning for samfunnet
• Et bedre fungerende obligasjonsmarked
• En bærekraftig pensjonsreform med best mulig tilrettelegging for pensjonssparing
• Samfunnsansvar for skadeforsikring

Hovedmål for FNH

FNHs overordnede mål er å arbeide for at medlemsbedriftene får best mulige rammevilkår som grunnlag for sin markedsbaserte og konkurranseutsatte virksomhet. FNH har vedtektsfestet at organisasjonen skal arbeide for at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentene og tilpasset utviklingen innenfor EØS-området. Det er FNHs prinsipielle syn at omsetningen av finansielle tjenester i størst mulig utstrekning bør skje i et marked der det gjelder konkurranse under likeverdige rammevilkår for alle tilbydere.

Den internasjonale finanskrisen som startet sensommeren 2007 forsterket seg kraftig etter konkursen i Lehman Brothers i september 2008. Omfattende myndighetstiltak er gjennomført i en rekke land, blant annet gjennom statlige garantier og kapitaltilførsel til nødstedte banker. Også i Norge har det vært nødvendig å sette i verk tiltak fra myndighetene side for å dempe virkningene av finanskrisen, men hovedsakelig i form av likviditetsstøtte til bankene.

Hvor lenge krisen vil prege finansmarkedene er svært usikkert, men ingen tror den snart er over. En forutsetning for en gradvis normalisering er at tilliten blir gjenetablert mellom bankene slik at penge- og kapitalmarkedene kan utføre sin primære oppgave i å omfordele likviditet og kapital mellom markedsaktørene. Samtidig er det klart at vi står foran en kraftig konjunkturnedgang, som også vil komme til å prege Norge. Det kan derfor gå lang tid før vi igjen kan si at finansmarkedene fungerer normalt.

Krisen har medført at det internasjonalt nå settes søkelys på reguleringene av finansmarkedene og tilsynet med banker og andre finansinstitusjoner. Også her hjemme er det kommet krav om strengere reguleringer av finansvirksomhet. FNH ønsker å delta aktivt i den debatten som kommer, ikke minst med sikte på å sikre at endringer som måtte komme i regelverket er forankret i et omforent internasjonalt regelverk slik at norske finansbedrifters konkurranseevne blir ivaretatt.

Samtidig har krisen demonstrert for all verden betydningen av å ha en solid, kompetent og lønnsom finanssektor, og hvor avhengig hele samfunnsmaskineriet er av at finansmarkedene fungerer slik de skal. Men krisen understreker også finansbedriftenes eget ansvar for å drive forsvarlig og for å se på behov for endringer i egen atferd.

Krisen har også avdekket enkelte svakheter ved strukturen i finanssektoren i Norge, samt enkelte uheldige utslag av reguleringer. For eksempel at vi har et lite utviklet og tynt obligasjonsmarked, blant annet som følge av at staten har lite lånebehov og at folketrygden og statens pensjonsforpliktelser ikke er fonderte. Videre får strukturen i det norske spare- og plasseringsmønsteret til resultat at norske banker løpende må låne nesten 600 milliarder kroner i utlandet. Det gir høy sårbarhet for begivenheter i de internasjonale finansmarkedene.

Videre demonstreres på nytt det uheldige i at norske livselskaper med dagens rammebetingelser forsterker bevegelsene i aktivaprisene gjennom måten pensjonsmidlene forvaltes på. Slike uheldige utslag av reguleringer kan det nå være bedre grobunn enn tidligere for å endre. 

Næringspolitisk handlingsplan 2009

Næringspolitisk handlingsplan 2009 angir fem saksområder som FNH vil gi særskilt prioritet. Det er for alle disse sakene en angivelse av mål, situasjon, og handlinger. FNH vil fortsatt arbeide ut fra de generelle og overordnede holdninger og mål som følger av det næringspolitiske holdningsdokumentet som i ny og ajourført utgave ble vedtatt i hovedstyret og årsmøte i 2008.

De fem saksområdene FNH vil gi særskilt prioritert i 2009 er:

• Tiltak for bedring av finansnæringens omdømme
• Styrking av finansnæringens konkurransekraft – synliggjøring av næringens betydning for samfunnet
• Et bedre fungerende obligasjonsmarked
• En bærekraftig pensjonsreform med best mulig tilrettelegging for pensjonssparing
• Samfunnsansvar for skadeforsikring

Tiltak for bedring av finansnæringens omdømme

Mål

Med sterk nasjonal og internasjonal konkurranse er det helt avgjørende både for den enkelte finansaktør og for finansnæringen som helhet å ha et godt forhold til kundene og myndighetene. Målet er å forbedre næringens egen praksis samt deler av regelverket med sikte på at alle områder innenfor bank og forsikring er i takt med samfunnets krav og forventninger. Det innebærer å:

• Begrense antall og omfang av eksisterende og potensielle konfliktområder
• Gjennomføre tiltak for mer kundevennlige løsninger innen bank og forsikring
• Øke bevissthet og kunnskap om forsikring og bank blant kunder og myndigheter, samt synliggjøre tiltak som bidrar til å gjøre det enklere å være bank- og forsikringskunde

Situasjon

Finansielle tjenester tilhører basistjenestene i et moderne samfunn. Rasjonell betalingsformidling bygger på at betaler og mottaker har bankkonto, og alle må kunne forsikre bolig, hjem, bil og næringsvirksomhet. De fleste foreventer også å kunne ta opp lån og få forsikring mot død og uførhet. Pensjons-, spare- og investeringsprodukter blir stadig mer utbredt.

Finansnæringen er opptatt av å ha rammevilkår som best mulig legger til rette for en virksomhet der bedriften kan møte interessene til kunder, ansatte og eiere. Utforming av lover og forskrifter henger tett sammen med hvordan næringen driver sin virksomhet og den generelle tillit næringen har.

Tillit er særlig viktig i forholdet mellom kunde og bank. En primæroppgave for bankene er å tilby trygg oppbevaring og overføring av kundenes midler. Bruk av selvbetjeningsløsninger gjennom nettbank bygger på kunders tillit.

Tilstrekkelig sikkerhet er en forutsetning for tilliten, men nettbanken må også tilby et kundegrensesnitt som er brukervennlig og gir kunden trygghet ved gjennomføring av transaksjonene. Tillit til nettbankene er derfor mer enn et spørsmål om omdømme – det er en nødvendig betingelse for selve tjenesten og for bankdrift slik vi i dag kjenner den.

Hvis ikke finansbedriften eller næringen selv evner å fange opp misnøye hos kundene, blir kritikken ofte videreført av interesseorganisasjoner og media. I en del tilfeller fanges kritikken så opp av stortingspolitikere eller statsforvaltning - som kommer med sine løsninger. Da er det som oftest for sent å argumentere for status quo eller en ønsket løsning.
 
Tiltak for bedre omdømme var et av de prioriterte satsingsområdene også i 2006, 2007 og 2008. Det har vært arbeidet med flere omdømmerelaterte tiltak. En del av de gjennomførte tiltakene i 2008 er:

• Implementering av forpliktende regler mellom banker som forenkler kunders bytte av bank
• Informasjonstiltak om rammelån
• I 2008 vedtok FNH et revidert næringspolitisk holdningsdokument. Kapittelet om samfunnsansvar ble formulert etter en omfattende behandling i FNHs organer
• Forslaget fra FNH om innføring av klageadgang til Bankklagenemnda i forbindelse med verdipapirforetaks finansielle rådgivning har fått tilslutning
• FNH, Forbrukerrådet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har forhandlet fram en avtale der Forsikringsskadenemnda skal kunne overprøve sakligheten av avslag på søknad om forsikring som er begrunnet i vurderingen av fremtidig helserisiko. Nemnda skal kunne ta stilling til om de vurderingene selskapet har lagt til grunn ved en forsikringsnektelse, holder mål i forhold til det nylig vedtatte lovkravet til saklig grunn
• Tiltak som skal sikre høyrisikogrupper enda større mulighet til å få forsikring, samt tilgang på bedre informasjon
• Gjennomføring av felles forbrukerundersøkelse for forsikring i samarbeid med Forbrukerrådet. Det vil bli arbeidet videre med oppfølging av vedtatte tiltak på bakgrunn av aktuelle funn i undersøkelsen.

Handlinger

Finansnæringens samfunnsansvar

Å ta et aktivt samfunnsansvar bidrar til å bygge et godt omdømme. I større grad enn tidligere vurderes en bedrift også ut fra hvordan den ivaretar sitt samfunnsansvar. Samfunnsansvar omfatter tiltak for å møte både de finansielle og ikke-finansielle forventningene fra ulike interessenter og er langt mer enn filantropi og lovmessige forpliktelser.

Finansnæringens samfunnsansvar handler om hvordan verdiene skapes. Det forplikter bedriftene til å ta hensyn til hvordan deres atferd påvirker mennesker, miljø og samfunn. Å ta et aktivt samfunnsansvar innebærer å ha et langsiktig perspektiv på virksomheten i hver enkelt bedrift.

I 2008 vedtok FNH et revidert næringspolitisk holdningsdokument. Kapittelet om samfunnsansvar ble formulert etter en omfattende behandling i FNHs organer. FNH skal være en pådriver for at næringen legger samfunnsansvar til grunn for sin virksomhet, men det er i det enkelte selskap den praktiske handlingen finner sted.

I 2009 vil FNH spesielt fokusere på de utfordringene næringen møter knyttet til klimaendringer, og på å synliggjøre det engasjementet selskapene har på etiske investeringer og forvaltning av kapital.

Forsikringsnæringen er sårbar i forhold til klimaendringer. Både endret risiko som følge av ekstremvær og effekter av endringer i sykdomsbildet som følge av økt migrasjon krever kunnskap, informasjon og skadeforebyggende tiltak. Det skal ses nærmere på effekter av endringer i sykdomsbildet som følge av økt migrasjon, klimaendringer og naturkatastrofer og hvordan dette vil kunne påvirke forsikring.

Det bør i 2009 fokuseres på etisk forvaltning av kapital ettersom det særlig er her livselskapene og bankene har reell påvirkningsmulighet. Omdømmet til finansnæringen vil påvirkes av i hvilken grad næringen prioriterer og synliggjør arbeidet med etiske investeringer. Flere banker og livsforsikringsselskaper har allerede nedlagt et stort arbeid på dette området, og dette kan synliggjøres.

Felles forbrukerundersøkelse med Forbrukerrådet

Et viktig omdømmetiltak som det har blitt arbeidet mye med er samarbeidet mellom FNH og Forbrukerrådet om en felles forbrukerundersøkelse. Siktemålet er å etablere en felles plattform for bredere forståelse av forbrukernes syn på og holdninger til forsikringsnæringen. Undersøkelsen ble presentert i forkant av FNHs årskonferanse 2008. Det vil i 2009 bli arbeidet videre med implementering av vedtatte tiltak på bakgrunn av aktuelle funn i undersøkelsen.

Noen viktige punkter i denne forbindelse:

• Tiltak for enklere forsikringsvilkår. Det er vedtatt innføring av bransjenorm om normvilkår for bil-, reise-, villa-, innbo/løsøre- og hytteforsikring. Normene for disse produktene reflekterer et akseptabelt trygghetsnivå for forbruker. Konkurransetilsynet har underhånd ikke hatt innvendinger mot normvilkårene under forutsetning av at forsikringssummer og egenandeler ikke fremkommer, hvilket er etterkommet 
• Mer forpliktende autorisasjonsordning – herunder innføring av sanksjoner som mulig tap av autorisasjon ved alvorlige overtramp
• FNH går i dialog med blant andre Legeforeningen, Forbrukerrådet, Landsforeningen for trafikkskadde som sentrale aktører om nemndbehandling av medisinske spørsmål.  Det bør etableres en bred pool av spesialister for erklæringsskriving, medisinsk kompetanseorgan til støtte for Forsikringsklagekontoret og innføring av medisinske representanter i Forsikringsskadenemnda
• Utarbeidelse av bransjevise årsregnskap for å synliggjøre lønnsomheten på produktnivå

Felles forbrukerundersøkelse bank

Forbrukerrådet har ut fra gode erfaringer med felles forbrukerundersøkelse på forsikringsområdet, også ønsket en felles forbrukerundersøkelse for bank. FNH er positiv til å starte en slik prosess forutsatt tilstrekkelig finansiering.

Videreutvikling av finansportalen.no

FNH vil delta aktivt i arbeidet med å videreutvikle finansportalen.no. I løpet av 2009 vil portalen utvides til å inkludere livsforsikring. Det arbeides også med å utvikle en priskalkulator for skadeforsikring, samt tiltak som gjør det enklere å sammenligne vilkår i skadeforsikring. Det vurderes også å utvide produktspekteret innen de områdene som allerede er dekket av Finansportalen. Det er viktig å få mest mulig sammenlignbar informasjon om personprodukter i finansportalen.

Informasjon om pensjoner og personforsikringer

I forbindelse med pensjonsreformen og et nytt pensjonssystem i Norge, er det ytterligere behov for informasjon om alle pensjonsrettighetene til den enkelte. Målet er å gi best mulig informasjon til hver enkelt med pensjonsrettigheter i Norge.

FNH har opprettet et register over livsforsikringer og pensjoner som har mange henvendelser.

Videre har de fleste livselskapene gått sammen om å opprette pensjonsportalselskapet Norsk Pensjon AS. Pensjonsportalen er satt i drift og viser pensjonsrettigheter i private institusjoner, samt beregnet folketrygd. I 2009 forventes ytterligere tilslutning av deltakere og utvidelse av portalen, samt samkjøring med NAVs portal som vil vise folketrygd og pensjon i offentlige ordninger.

FNH er i dag observatør i styret i Norsk Pensjon AS og deltar i et rådgivende utvalg de har opprettet. I tillegg deltar FNH der de blir invitert til å delta i arbeidsgrupper m.m.

Klagebehandling ved tegning av forsikring med helsevurdering

Det bør, med bakgrunn i god saksbehandling i forkant, komme færrest mulig klagesaker knyttet til avslag på forsikring med helsevurdering til Forsikringsklagekontoret i 2009.

Fra 1.1.2009 vil forsikringsavtaleloven endres slik at selskapene må ha en saklig grunn til eventuelt å gi avslag på søknad om forsikring. Det vil innen 2009 være opprettet mulighet for å klage til Forsikringsklagekontoret ved avslag på forsikring med helsevurdering. For å behandle klagen vil det bli oppnevnt medisinsk sakkyndige til å bistå i arbeidet i Forsikringsskadenemnda.

I 2008 har det vært jobbet aktivt for å forberede den nye situasjonen og det må forventes stor oppmerksomhet til eventuelle klagesaker.

Klagesaker innen denne kategorien vil kunne være en omdømmebelastning for selskapene, og FNH har fokus på hvordan klagesaker i størst mulig grad kan unngås. Arbeidsgrupper har jobbet med å vurdere hva som minimum må oppgis av begrunnelse til en kunde ved avslag.

Det er i ferd med å opprettes en avtale om tilbud om forsikring via reassurandør til de som normalt får avslag. Ordningen er forventet å tre i kraft fra 1.1.2009. Ny statistikk som viser avslag og reservasjoner skal komme i 2009. Ytterligere tiltak vil bli vurdert fortløpende.

Samarbeid mot identitetsmisbruk

Identitetstyveri er et voksende problem. Det er viktig å arbeide med preventive tiltak og tiltak for å stanse gjennomførte ID-tyverier. En arbeidsgruppe ledet av FNH vil ha mer samarbeid mellom det offentlige og private institusjoner for å bekjempe identitetsmisbruk. Arbeidsgruppen består av representanter fra NAV, Posten, Politidirektoratet, KRIPOS og finansnæringen, og avga en rapport i oktober 2008. Rapporten er oversendt Justisdepartementet, og FNH vil arbeide for at tiltakene følges opp.

Gruppen mener alle ledd i prosessen rundt utstedelse, bruk og verifisering av identiteter må bli enda bedre. Her er samarbeid mellom det offentlige og det private avgjørende. Gruppen foreslår også å kriminalisere besittelse av en fiktiv eller forfalsket identitet.
Ifølge dagens lovverk er bare bruk av fiktive eller forfalskede identiteter straffbart.
Forslaget innebærer dessuten en egen straffebestemmelse for identitetstyveri slik at det blir lettere å kunne gripe inn på et tidlig stadium.

Det bør opprettes en sentral enhet med spesiell fagkompetanse på identitetsproblematikk, mener arbeidsgruppa. En slik enhet vil kunne ha ekspertise på området.  Hjelp og råd til de som er utsatt for identitetstyveri bør være en viktig oppgave.

Den siste tiden har en sett flere tilfeller der personer ikke er den de utgir seg for. De foreslåtte tiltakene vil kunne redusere risikoen for tap både for det offentlige og hos banker og forsikringsselskap.

Finansiell rådgivning

Det er vedtatt innføring av en autorisasjonsordning for finansiell rådgivning. Ordningen vil formelt bli etablert ved årsskiftet 2008/2009. Etableringsfasen vil imidlertid strekke seg inn i 2009 før man går inn i en permanent driftsfase. Det foreslås også å opprette en driftsenhet for ordningen.

Det er vedtatt en styringsstruktur og en organisering med følgende elementer:

• Styre (med ansvar for driften av ordningen)
• Autorisasjonsnemnd (fører tilsyn med ordningen og ser til at den fungerer etter hensikten
• Fagråd (med ansvar for det faglige innholdet i ordningen)
• Sekretariat/driftsenhet (økonomi og øvrige sekretariatsfunksjoner)

Autorisasjonsprøven skal omfatte tre områder: kunnskap, holdninger/etikk og rådgivningsferdighet. Det er viktig at ordningen fra starten av fungerer etter hensikten.

BankID – sikkerhet, trygghet og anvendelse

BankID er Norges mest utbredte og brukte elektroniske legitimasjon. BankID gjør det sikrere og tryggere å bruke nettbaserte tjenester. En personlig BankID sikrer identiteten når en skal handle, bruke offentlige tjenester eller inngår avtaler på internett.

Sidestilling av fysisk og elektronisk legitimasjon i lovgivningen

FNH og Sparebankforeningen sendte høsten 2006 en henvendelse til Finansdepartementet om å følge opp med regler i hvitvaskingsloven som sidestiller fysisk og elektronisk legitimasjon som ”gyldig legitimasjon” ved etablering av kundeforhold i banker og finansinstitusjoner mv. Fellesbrevet var en påminnelse om Stortingets anmodningsvedtak våren 2003: ”Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon”, jfr. Inst. O. nr. 100 (2002-2003).

Regjeringen v/ Finansdepartementet fremla 10. oktober 2008 Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Finansdepartementet anser det som viktig og tidsriktig at det legges til rette for å benytte elektronisk legitimasjon ved kundekontroll, men mener, på bakgrunn av reglenes tekniske karakter, at forholdet bør reguleres i forskrift med hjemmel i ny hvitvaskingslov.

FNH vil under det videre arbeidet med utfyllende forskrifter følge opp Finansdepartementets positive uttalelser og føringer i odelstingsproposisjonen. Det gjenstår imidlertid en rekke viktige spørsmål som må finne sin avklaring, bl.a. spørsmålet om utstedere av sertifikater skal sertifiseres, og hvordan en slik eventuell sertifiseringsordning skal etableres og finansieres.

Styrking av finansnæringens konkurransekraft - synliggjøring av næringens betydning for samfunnet

Mål

Målet om internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser og prinsippet om likeverdige konkurransevilkår (”level playing field”) har siden starten ligget til grunn for FNHs næringspolitiske arbeid. En økt forståelse for næringens rolle og betydning i samfunnet kan styrke grunnlaget for dette arbeidet. Ved å synliggjøre næringens bidrag til samfunnsøkonomien og den rolle næringen spiller i den enkelte borger og bedrifts hverdag, kan forståelsen for betydningen av å ha gode rammebetingelser for næringen øke.

Bare gjennom likeverdige konkurransevilkår med finansbedrifter fra våre naboland og ellers i Europa er det mulig å opprettholde en norsk finansnæring som gjennom bred tilstedeværelse over hele landet kan levere tilpassede finansielle tjenester til landets bedrifter og borgere.

Situasjon

Finanskrisen som vi nå opplever har – paradoksalt nok – kanskje mer enn noe annet demonstrert viktigheten av en kompetent, lønnsom og solid finansnæring, og hvilken betydning det har for hele samfunnsmaskineriet at finansnæringen fungerer etter hensikten. Samtidig har krisen gitt grobunn for sterk kritikk mot finansnæringen, for gjennom risikofylt adferd å ha påført samfunnet store kostnader og bidratt til en kraftig oppbremsning i verdensøkonomien.

Selv om norsk finansnæring i liten grad har deltatt i de aktiviteter som har frembrakt kollapsen i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene, og ikke har vært preget av de eksesser som har funnet sted i andre land, skiller kritikken i liten grad mellom utenlands og innenlands finansnæring.

Selv om norsk finansnæring vil bli sterkt berørt av den internasjonale finanskrisen – gjennom behov for nedskrivninger av verdipapirporteføljer, gjennom problemer med å skaffe internasjonal finansiering og ved konsekvensene av en kraftig konjunkturnedgang - synes norsk finansnæring likevel å bli mindre berørt av krisen enn finansnæringen i mange andre land. I
 
våre naboland Sverige, Danmark og Finland har myndighetene måttet ta i bruk statlige garantier og andre former for soliditetstiltak for å støtte opp under finansnæringen, og i flere øvrige europeiske land, i USA og i andre oversjøiske land har støttetiltakene vært enda mer omfattende.

Samtidig er støttetiltakene i andre land - i den grad de innebærer statsstøtte - som oftest ledsaget av forskjellige former for restriksjoner på virksomheten, for eksempel i form av tak for vekst i utlån etc. Slike restriksjoner har det ikke vært grunnlag for å kreve som følge av tiltakene i Norge. Norske finansinstitusjoner har dermed relativt sett et bedre utgangspunkt for å kunne ekspandere virksomheten og øke markedsandelene fremover enn konkurrenter fra mange andre land.

Handlinger

Det er grunn til å tro at økt forståelse hos myndigheter og det alminnelige publikum for nødvendigheten av konkurransedyktige rammebetingelser for finansnæringen blir lettere å oppnå dersom næringens betydning for – og bidrag til – samfunnsøkonomien blir anerkjent. Det er samtidig grunn til å understreke finansbedriftenes eget ansvar for å drive forsvarlig og ivareta kundenes interesser, og i den forbindelse også se på mulige endringer i egen atferd.

Tiltakene som nå iverksettes over en bred skala i nesten alle land gjør det nødvendig å ha oppmerksomhet rettet mot innretningen og varigheten av de ulike tiltakene, blant annet for tidlig å kunne fange opp om tiltakene får konkurransevridende effekter. Egenkapitalstøtte kan få slike virkninger. Dette er et viktig anliggende for blant andre Europakommisjonen, men da mer på et overordnet plan. Det betyr at det også nasjonalt bør være en beredskap for å følge utviklingen nøye.

Vi har tidligere hatt planer om til våren å arrangere en konferanse med søkelyset på finansnæringens rolle i samfunnet. Situasjonen ligger nå ikke til rette for offensive tiltak med sikte på å samle alminnelig støtte for at finansnæringen skal spille en større rolle i sikringen av verdiskapningen og arbeidsplassene i fremtiden. Selv om situasjonen kan endre seg i løpet av året er det neppe realistisk å tenke seg at en slik konferanse med et godt utbytte kan arrangeres før tidligst til høsten – hvis det i det hele tatt blir mulig i 2009.

Holdningen blant politikere og hos publikum til finansnæringen er for tiden også preget av flere eksempler på uheldig finansiell rådgivning knyttet til strukturerte spareprodukter, og det er trolig at flere slike saker vil finne veien til rettsapparatet i tiden som kommer. 

Derimot kan finanskrisen ha bidratt til å legge forholdene bedre til rette for å sette søkelyset på enkelte uheldige sider ved strukturen i det norske finansmarkedet, og ved måten har vi organisert vår sparing og formuesplassering på. Blant de uheldige sider som finanskrisen har tydeliggjort er:

• at folketrygden verken helt eller delvis er fondert,
• at Statens Pensjonskasse ikke er fondert,
• at staten gjennom statens konsernkontosystem har valgt å plassere all likviditet i Norges Bank i stedet for som innskudd i bankene,
• at det norske obligasjonsmarkedet er lite sammenlignet med det som er vanlig i andre land,
• at staten låner lite i obligasjonsmarkedet og at tilbudet av lange lån i markedet dermed blir lite,
• Statens pensjonsfond – Innland (Folketrygdfondet) har fått rommelig adgang til å plassere i utenlandske aksjer og obligasjoner,
• at Statens Pensjonsfond – Utland er helt avskåret fra å plassere i innenlandske aksjer og obligasjoner,
• at norske livselskap tvinges av regelverket til å redusere risikoen kraftig i turbulente perioder ved å måtte gå ut av aksjemarkedet og andre plasseringer med høy forventet avkastning hver gang markedet nærmer seg en bunn,
• at livselskapene er underlagt rammebetingelser i form av regnskapsregler og investeringsbegrensninger, som på en negativ måte, i forhold til deres langsiktige forpliktelser, påvirker hva de kan investere i,
• at landets finansielle sparing i stor grad plasseres i utlandet slik at norske banker tvinges til å finansiere seg i utlandet for nesten 600 milliarder kroner.

Dette er spørsmål FNH også tidligere har tatt opp med myndighetene, men med liten respons. Vi vil på nytt sette disse spørsmålene på dagsorden så snart det lar seg gjøre.

Et viktig og langsiktig tiltak for å skape større forståelse for finansnæringens betydning er å satse på opplæringstiltak rettet mot skoleverket. En naturlig samarbeidspartner bør kunne være Ungt Entreprenørskap, som lenge har hatt et samarbeid med flere andre næringsorganisasjoner som for eksempel NHO, HSH og Sparebankforeningen.

Det bør i den sammenheng vurderes en videre satsning på opplæringsmateriell til skolene, spesielt rettet inn mot bank og forsikring. En mulig finansieringskilde for et slikt arbeid kan være Finansmarkedsfondet, som allerede har uttrykt sympati for et slikt prosjekt. I den grad en slik satsning vil innebære økonomiske uttellinger for FNH vil dette bli drøftet i FNHs styrende organer og budsjettprosess.

Et bedre fungerende obligasjonsmarked

Mål

Det er et mål at det norske obligasjonsmarkedet skal bli mer likvid, mer transparent og mer effektivt enn i dag.  Obligasjonsmarkedet bør være et effektivt alternativ for bedrifter og kredittinstitusjoner som søker kreditt i markedet.

Av hensyn til det generelle markedet og av hensyn til forsikringsselskaper og andre som ønsker et langsiktig risikofritt plasseringsalternativ, bør det være et stort og likvid statsobligasjonsmarked i norske kroner. Statsobligasjonsrenten er også viktig som referanserente for øvrige markedsaktiviteter, herunder private lån og derivatavtaler.

Hensynet til finansmarkedets stabilitet tilsier også at det eksisterer et velfungerende obligasjonsmarked. Obligasjonsmarkedet bør kunne benyttes til å avlaste bankene i perioder hvor det er vanskelig å få banklån. Det vises for øvrig til FNHs rapport ”Det norske obligasjonsmarkedet” fra november 2007.

Situasjon

Det norske obligasjonsmarkedet er svært begrenset i omfang. Fordi staten ikke har noe lånebehov, utstedes det i begrenset grad nye statsobligasjoner, og en meget stor del er kjøpt opp av utenlandske investorer og forsikringsselskaper som trenger papirene for langsiktige investeringsformål. Knappheten på statsobligasjoner fører til feilprising, dårlig likviditet og mangel på referanserente i markedet.

Fordi det norske markedet er lite effektivt og lite likvid, henvender mange norske utstedere seg tradisjonelt til utlandet når de skal hente lån i markedet. Det gjelder både kredittinstitusjoner og industribedrifter, for både kortsiktige og langsiktige lån. Det norske markedet brukes helst av mindre utstedere (som er lite kjente i utlandet) og for mindre beløp.

Tilsvarende er det mange store norske institusjonelle investorer (forsikringsselskaper, Statens pensjonsfond etc.) som investerer vesentlige deler av sine midler i det utenlandske markedet. I krisetider, som den markedet har opplevd det siste året, viser det seg at mangelen på et effektivt og likvid norsk obligasjonsmarked påfører kredittinstitusjoner og andre utstedere en ekstra risiko.

Krisen fører til at utenlandske banker og investorer på ulike måter trekker seg tilbake fra markedet for å begrense sin risiko. De er engstelige for risiko som ligger langt borte fra eget hjemland. Det kan være valutarisiko, utsteder- eller kredittrisiko, likviditetsrisiko og juridisk og operasjonell risiko.

Mangelen på et effektivt norsk hjemmemarked gjør det i denne situasjonen ekstra vanskelig for norske kredittinstitusjoner å refinansiere seg i hjemmemarkedet. Statlige og private norske institusjonen er ikke umiddelbart innstilt på å flytte sine investeringer fra utlandet til det norske markedet, selv om de, som andre lands investorer, er ubekvemme med mange av sine utenlandsinvesteringer.

Det eksisterer under Oslo Børs VPS Holdning i dag to markedsplasser, Oslo Børs og Oslo ABM. Statsobligasjoner og enkelte private obligasjoner er notert på Oslo Børs, mens en del små utstedere som ikke tilfredsstiller noteringskravene til børsen, er notert på Oslo ABM. Det er imidlertid liten omsetning i de noterte papirene, utenom stasobligasjonene. Store deler av de private papirene holdes til forfall av pensjonskasser og forsikringsselskaper.

Handlinger

FNH vil ta initiativ til at staten utsteder og opprettholder et større volum statsobligasjoner enn i dag, slik at man får et mer effektivt og likvid statsobligasjonsmarked. Den siste tids krise og løsningen fra norske myndigheter med å benytte statsobligasjoner (statskasseveksler) for å få markedet til å virke bedre, viser at det er stort behov for statsobligasjoner. Videre vil FNH ta initiativ for at medlemsbedriftene – utstedere og investorer – i større grad enn i dag benytter den norske markedsplassen. Den siste tids erfaring viser at det vil være i deres egen interesse.

Kredittinstitusjonene trenger innlån i norske kroner og forsikringsselskapene har plasseringsbehov i norske kroner. Videre vil FNH ta initiativ til at bankene etablerer funksjoner som market maker for de private deler av markedet, for på den måten å bidra til økt likviditet. Uten permanent tilførsel av likviditet, for eksempel fra market makere, vil man ikke få markedet i gang. Det synes ikke å være behov for alternative markedsplasser til de som eksisterer i dag.

En bærekraftig pensjonsreform med best mulig tilrettelegging for pensjonssparing
 
Mål

FNH har som målsetting at pensjonsreformen med tilhørende endringer i supplerende pensjonsordninger skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, gi et godt pensjonssystem for både folketrygden, supplerende tjenestepensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis, samt individuelle pensjonsordninger. I dette ligger også en målsetting om best mulig informasjon om pensjoner til folk.

FNH har videre som målsetting å forsøke å få økte fradragsrammer både for kollektive innskuddspensjonsordninger og for individuelle pensjonsordninger, samt bedrete skatteregler for individuelle pensjonsordninger.

FNH har også som målsetting at regelverket for livsforsikring i Norge skal være best mulig tilpasset det nye pensjonssystemet også når det gjelder forsikringsvirksomhetsreglene og solvensregelverket i EU.

For 2009 er det et mål å få et best mulig utfall av de to offentlige utredningene knyttet til henholdsvis offentlige og brede tjenestepensjonsordninger sett i lys av et nytt pensjonssystem i landet.

Videre er det et mål å få igangsatt arbeidet i Banklovkommisjonen med å vurdere tjenestepensjonsordningene i lys av endringene i folketrygden så snart som mulig i 2009.

Situasjon

Innføring av pensjonsreformen (endringer i folketrygden) er utsatt til 2011. Det betyr likevel ikke at det er god tid til å få på plass alle endringer det er behov for. Det må forutsettes at implementering av endringer i forhold til supplerende pensjonsordninger vil komme etter 2011. Men aller først må endringene utredes.

FNH er i kontinuerlig dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forhold til fremdrift i pensjonsreformen. Et lovforslag om reformen er forventet før nyttår 2008. Dernest er det forventet en rekke lovforslag knyttet til mer detaljerte regler både når det gjelder tilpassing til uførepensjon og etterlattedekninger våren 2009.

Det er nedsatt et offentlig utvalg som utreder tilpassing av offentlig tjenestepensjon til folketrygden. Dette utvalget har frist til 28.2.2008. Videre er det nedsatt et offentlig utvalg som vurderer brede pensjonsordninger (der FNH deltar på vegne også av Verdipapirfondenes forening, Sparebankforeningen og pensjonskasseforeningene.) Dette utvalget har frist til 31.3.2008.

Banklovkommisjonens er forventet å starte arbeidet med vurderingen av tjenestepensjonslovene våren 2009 (etter 1.4.2008). Ny lov om individuelle pensjonsordninger trådte i kraft i 2008, men loven bør vurderes i lys av pensjonsreformen. Det er mye diskusjon knyttet til håndtering av fripoliser, og det er viktig at denne diskusjonen gjennom FNH og selskapenes arbeid settes inn i et helhetsbilde knyttet til et fremtidig pensjonssystem.

Handlinger

I FNH er det opprettet en egen arbeidsgruppe som følger opp arbeidet med pensjonsreformen, Arbeidsgruppe pensjonsreform. Arbeidsgruppen har flere undergrupper, og det opprettes fortløpende undergrupper ved behov. En undergruppe har som oppgave å forberede innspill til hvordan tjenestepensjonsordningene, både offentlige og private, bør se ut i fremtiden. Dermed vil næringen kunne være godt forberedt når Banklovkommisjonen setter i gang sitt arbeid med vurdering av tjenestepensjonslovene. Arbeidsgruppen vurderer det helhetlige pensjonssystemet, dvs. også markedet for fripoliser og individuelle pensjonsordninger.

Arbeidsgruppen rapporter til Bransjestyre liv og pensjon (BLP), som for øvrig har varslet en langt sterkere oppfølging av dette arbeidet i 2009 enn tidligere.

FNH er ikke med i det offentlige utvalget som utreder tilpassing av offentlig tjenestepensjon til folketrygden. FNH har opprettet kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og avholder jevnlige møter med departementet både i forhold til arbeidet i utvalget og generelt for å være orientert om arbeidet med pensjonsreformen.

FNH deltar i det offentlige utvalget som vurderer brede pensjonsordninger, og vil prøve å påvirke resultatet der i best mulig retning. I tillegg til å diskutere arbeidet i arbeidsgruppen, har FNH opprettet en referansegruppe med Verdipapirfondenes forening, Sparebankforeningen og pensjonskasseforeningene. Mens den offentlige utredningen pågår er det månedlige møter både i arbeidsgruppen og i referansegruppen for å diskutere arbeidet.

FNH vil arbeide for å komme med i eventuell Think tank knyttet til Banklovkommisjonens arbeid med tjenestepensjonslovene. Uansett vil næringens representanter i Banklovkommisjonen ha en viktig rolle i dette arbeidet.

Når det gjelder mulige endringer i fradragsrammer m.m., er dette et påvirkningsarbeid som pågår fortløpende, men som er avhengig av det politiske bildet og hvilke partier som har regjering til enhver tid.

Når det gjelder rammeverket for livsforsikring og solvensregelverket, blir dette fortløpende fulgt opp i FNHs aktuelle utvalg. Det er også et eget utvalg i FNH, Kontaktutvalg kapitaldekningsregler, som vurderer solvensregelverket og samarbeider med Kredittilsynet om dette og om risikobasert tilsyn. Kontaktutvalget oppretter egne arbeidsgrupper ved behov, som for eksempel når det kommer forespørsel om beregning av konsekvenser av regler fra EU eller Kredittilsynet. Utvalget rapporterer til BLP.

Samfunnsansvar for skadeforsikring

Mål

Skadeforsikringsbransjen skal være en bransje som anses som en viktig bidragsyter og aktør i samfunnet. Spesielt gjelder det innenfor kjerneområdet; økonomisk trygghet mot uønskede hendelser.

Det skal synliggjøres hvilket samfunnsansvar bransjen tar og hva dette betyr for samfunnet. Det bør samtidig være en dialog med interessentgruppene rundt hva de anser som skadeforsikringsbransjens samfunnsansvar.
 
Situasjon

Skadeforsikringsbransjen er involvert i samfunnet på en rekke områder som danner grunnlaget for trygghet og utvikling både for forbrukerne og næringslivet. Vi ser at det allikevel er en utfordring å finne en enkel tilnærming til hvordan samfunnsansvar best kan integreres i virksomheten og synliggjøres for interessentene. Det er vanskelig å måle denne tilstedeværelsen og samfunnseffekten av bransjens arbeid. Bransjen bør derfor utarbeide gode rapporteringsrutiner, også for de ikke-finansielle resultatene.

Det finnes noen områder hvor vi utvilsomt mener at bransjens virksomhet er en viktig del av det å påta seg et samfunnsansvar, eksempler på dette er:

• Norsk naturskadepool
• Arbeidsskadeforsikringsordningen
• Generelt skadeforebyggende arbeid

I tillegg kommer alle andre ordinære forsikringsordninger som gir samfunnsøkonomisk stabilitet og trygghet ved å spre risiko og kostnader.

Andre konkrete løpende tiltak som skadeforsikringsbransjen er engasjert i og som har klare elementer av samfunnsansvar er:

• Samarbeidet med Trygg Trafikk
• Norsk brannvernforening
• Skadeforebyggende forum.

Disse områdende er spesielt viktig i forhold til hvordan politiske miljøer og offentlige myndigheter ser på bransjens interesse i å delta i å løse samfunnets utfordringer.

Generelt bør næringen ha som mål å være den foretrukne samarbeidspartneren når det offentlige ønsker ”avlastning” for økonomisk trygghet.

Handlinger

Det finnes mange innfallsvinkler til hvordan det videre arbeidet med samfunnsansvar skal organiseres. Det kan for eksempel iverksettes spørreundersøkelser lik den vi gjorde sammen med Forbrukerrådet.

En slik undersøkelse kan for eksempel rette seg mot forbrukerområdet. Imidlertid kan det være minst like viktig å fange opp hva politikere, myndighetsorganer andre næringer har av synspunkter.

Et særdeles viktig utgangspunkt for at dette skal bli vellykket er at det blir et tett samarbeid mellom medlemsselskapene og administrasjonen. En mulighet er at det opprettes en referansegruppe hvor selskapene er bredt representert, slik at tiltakene som blir foreslått gjennomføres med bredest mulig forankring.

Det nordiske klimaprosjektet i regi av bransjens næringsorganisasjoner er et konkret tiltak som vil gå inn under denne paraplyen. Saken er behandlet i Bransjestyre risiko og skade – BRS, og tiltaket vil gjennomføres i 2009.

Følgende prosjekt er under bearbeidelse og resultatet av disse vil bli offentliggjort på en nordisk klimakonferanse som går av stabelen i forsikringsbransjens regi høsten 2009.

• Prosjekt 1. Beregning av utslippet av klimagasser som følge av vann- og brannskader
• Prosjekt 2. Markedsundersøkelse om forventninger til forsikringsselskapene
• Prosjekt 3. Best practice i forsikringsselskapene på klimareduserende arbeid
• Prosjekt 4. Statistikkinnsamling