Sterk underliggende vekst i foretakenes gjeldsopptak

Kredittveksten til foretakene økte fra 4,4 prosent i september til 4,7 prosent i oktober (på tolvmånedersbasis). Ved utgangen av september utgjorde innenlandsk bruttogjeld til de ikke-finansielle foretakenes 1 259 milliarder kroner.

Den underliggende veksten i foretakenes gjeldsvekst er sterk. Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis har ikke påvirket foretakene enda, men vil trolig bidra til å dempe foretakenes gjeldsvekst fremover. 

Uendret, men sterk gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes kredittvekst har tatt seg klart opp gjennom det siste året. I oktober var tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger på 7,2 prosent, som i august og september. Kredittveksten til husholdningene er på sitt høyeste nivå siden november 2008. En kredittvekst på over 7 prosent innebærer at husholdningenes gjeldsgrad øker videre.

Husholdningenes høye låneopptak må ses i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet, med høy boligprisvekst og sterk etterspørsel etter nye boliger. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var på 2 236 milliarder kroner ved utgangen av august.

Nedgang i kommunenes gjeldsvekst

Sammenliknet med husholdningene og næringslivet står kommunene for en relativt liten andel av innenlandsk bruttogjeld.  Ved utgangen av oktober utgjorde kommunenes innenlandske bruttogjeld 316 milliarder. Tolvmånedersveksten i kredittopptaket i kommunene falt fra 12,2 prosent i september til 12 prosent i oktober.

Sterk utlånsvekst i banker og kredittforetak

Samlet utlånsvekst i banker og kredittforetak økte med 7,2 prosent i oktober (på tolvmånedersbasis), opp fra 7,1 prosent. Om lag 80 prosent av publikums innenlandske bruttogjeld består av banklån og lån fra kredittforetak.