Litt lavere gjeldsvekst i foretakene

Kredittveksten til foretakene gikk ned fra 4,7 prosent i oktober til 4,6 prosent i november (på tolvmånedersbasis). Ved utgangen av november utgjorde innenlandsk bruttogjeld til de ikke-finansielle foretakenes 1 272 milliarder kroner.

Den underliggende veksten i foretakenes gjeldsvekst er fortsatt sterk, men avtok noe i november. Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover, men hittil har vi ikke sett de store utslagene.

Uendret, men sterk gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes kredittvekst har tatt seg klart opp gjennom det siste året. I november var tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger på 7,2 prosent, som i de tre foregående månedene. Kredittveksten til husholdningene er på sitt høyeste nivå siden november 2008. En kredittvekst på over 7 prosent innebærer at husholdningenes gjeldsgrad øker videre.

Husholdningenes høye låneopptak må ses i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet, med høy boligprisvekst og sterk etterspørsel etter nye boliger. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var på 2 254 milliarder kroner ved utgangen av august.

Nedgang i kommunenes gjeldsvekst

Sammenliknet med husholdningene og næringslivet står kommunene for en relativt liten andel av innenlandsk bruttogjeld.  Ved utgangen av oktober utgjorde kommunenes innenlandske bruttogjeld 317 milliarder. Tolvmånedersveksten i kredittopptaket i kommunene falt fra 12 prosent i oktober til 9,7 prosent i november.

Sterk utlånsvekst i banker og kredittforetak

Samlet utlånsvekst i banker og kredittforetak økte med 7,1 prosent i november (på tolvmånedersbasis), ned fra 7,2 prosent i oktober. Om lag 80 prosent av publikums innenlandske bruttogjeld består av banklån og lån fra kredittforetak.