Det anføres at norsk økonomi vil få en nokså høy vekst de nærmeste årene drevet av en god inntektsvekst, økende investeringer og høy befolkningsvekst. Samtidig er kronen sterk og prisene på importerte konsumvarer til Norge har falt litt mer enn tidligere anslått. Det er utsikter til at prisveksten vil holde seg lav de kommende kvartaler.

Avveining mellom ulike hensyn

Norges Banks styringsrente har blitt holdt uendret siden mai i fjor. Siden siste rentemøte i januar har det skjedd en rekke forhold som kan trekke i retning av både en økning og en reduksjon av styringsrenten.

Konjunkturutsiktene for norsk økonomi har bedret seg klart og veksten i norsk økonomi vil etter hvert trolig bli så sterk at arbeidsmarkedet vil bedre seg med en utvikling mot lavere arbeidsledighet.

Flere av våre viktigste handelspartnere hadde en sterkere vekst enn Norge i 2010. Verden har opplevd en stadig høyere oljepris blant annet som følge av sterk vekst i de fremvoksende økonomier, men også som følge av politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Jordskjelvet i Japan vil i første omgang virke negativt på verdensøkonomien. Virkningene på lengre sikt er usikre.

Høyere råvarepriser

Utviklingen mot høyere råvarepriser kan etter hvert gi en generelt høyere prisstigning rundt om i verden. I den grad dette skjer vil dette kunne bremse den økonomiske veksten. For Norge vil en høyere oljepris være fordelaktig ved at våre oljeinntekter øker. På den annen side vil avkastningen på vår oljeformue reduseres og etterspørselen etter våre produkter fra utlandet vil bli mindre enn hva den ellers ville ha vært.

Fortsatt lav norsk prisvekst

I den tiden Norge har hatt inflasjonsstyring har inflasjonen holdt seg lav. Bare når konjunkturene var på sitt beste før finanskrisen var prisveksten så vidt over målet på 2,5 prosent en kort tid. Siden den gang har prisveksten gått ned og den er nå på omkring 1 prosent siste 12 måneder. SSBs prisindeks uten offentlige avgifter viste 0,8 prosent mens Norges Banks prisindeks kpixe viste1,1 prosent. Selv om de fleste prognoser viser at prisstigningen på sikt skal opp, tilsier prisutviklingen til nå snarere en nedgang i renten enn en økning.

Mot høykonjunktur i norsk økonomi?

Norsk økonomi ble bare i mindre grad rammet av finanskrisen. De fleste industrialiserte land fikk en klar økonomisk nedgang, men fikk en god vekst igjen i 2010 og flere land fikk en sterkere vekst enn Norge. For 2011 vil Norge komme over i en høykonjunktur mens det kan se ut til at flere av våre viktigste handelspartnere kan få en noe lavere vekst.

Utviklingen i Norge vil trolig bli drevet av en klar forbruksvekst. Investeringene synes å være på vei oppover, etter tre år med nedgang i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge. Etterspørselen fra utlandet har tatt seg klart opp det siste året, men veksten hos våre viktigste handelspartnere vil trolig bli noe svakere i inneværende år.
Oppgangen i norsk økonomi vil etter hvert bedre arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten vil kunne reduseres mot 3 prosent i 2012 og trolig enda lavere senere.

Ensidige norske renteøkninger?

Norge er i den økonomiske situasjon at vårt rentenivå er klart høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Sverige ligger nærmest oss med en styringsrente på 1,5 prosentpoeng. Over tid kan det være vanskelig for Norge å ha et rentenivå som er klart høyere enn hos våre handelspartnere. Det vil føre til at kronekursen stiger noe som igjen fører til at lavere prisstigning i en situasjon der prisstigningen i utgangspunktet er lav.

Mulighetene for norske renteøkninger er best når våre viktigste handelspartnere også gjør det. Det var lenge en oppfatning om at renteøkninger hos disse ikke var aktuelt før i 2012. I den siste tiden har spørsmålet om tidligere renteøkninger vært hyppigere reist enn før.

Finanspolitikken må strammes til

Med utsikter til å komme over i en høykonjunktur er det nødvendig at finanspolitikken må strammes til. I praksis har det vist seg at det ikke er så lett å få til den ønskelige tilstramningen av finanspolitikken. I den grad finanspolitikken ikke strammes tilstrekkelig til, må rentenivået settes tilsvarende høyere.

I denne forbindelse har det vært reist spørsmål ved om Norge bruker for mye oljepenger. Kanskje burde en operere med et lavere mål for avkastningen på oljefondet enn 4 prosent. Hittil har det vist seg at avkastningen på oljeformuen stort sett har vært lavere enn dette. I den grad et slikt syn vinner fram, må finanspolitikken strammes enda mer til.

Boligmarkedet på vei oppover

Etter finanskrisen har boligprisen steget sterkt. Ved årsskiftet 2009/10 var veksten i boligprisene høy, veksten avtok utover i 2010 inntil veksten tok seg opp igjen mot slutten av året. Veksten i boligprisene nærmer seg nå 10 prosent.

Med utsikter til videre bedring for norsk økonomi, kan husholdningenes kredittetterspørsel øke fremover. Igangsettingen av boliger er på vei oppover, og det er ventet at boligbyggingen vil vokse videre den nærmeste tiden.

Næringslivet låner mer

Kredittveksten til næringslivet har tatt seg opp igjen den siste tiden, etter negativ vekst ved siste årsskifte. Veksten er imidlertid fortsatt meget lav, på kun 3 prosent på årsbasis. Bankene rapporterer at de venter litt økende kredittetterspørsel fra næringslivet fremover. Historisk har næringslivets kredittetterspørsel i stor grad fulgt bruttoinvesteringene med et tidsetterslep. Økte bruttoinvesteringene i næringslivet vil trolig bidra til økt kredittvekst til næringslivet fremover. Foreløpig følger næringslivets kredittvekst stort sett samme bane som i konjunkturoppgangen før finanskrisen. Trolig vil ikke veksten til slutt bli så høy som da.

Husholdningenes kredittvekst fortsatt stabil

Det forventes at kjøpekraften til husholdningene vil holde seg godt oppe. Husholdningenes sparerate, som økte merkbart under finanskrisen, har kanskje noe overraskende holdt seg fortsatt høy. Imidlertid ventes det at spareraten vil gå noe ned fremover i takt med økt forbruksvekst. En slik utvikling vil etter hvert kunne gi en sterkere kredittvekst til husholdningene. De nye føringene fra Finanstilsynet med krav om høyere egenfinansiering ved boligkjøp kan trolig hindre en for sterk vekst i utlånene til husholdningene.