Mye tyder på at det kan komme flere renteøkninger fremover. Årsaken er økt innenlandsk etterspørsel. Penge- og finanspolitiske tiltak har sørget for dette. Det lave rentenivået sammen med lav arbeidsledighet har gitt høyere forbruk i husholdningene. I tillegg har de lave rentene bidratt til vekst i boligprisene. Utviklingen i pengemarkedsrenta som igjen har betydning for bankenes utlånsrente vil nok også spille inn ved sentralbankens rentebeslutning.

Fortsatt lav rente
Selv om renta har blitt satt opp to ganger siden oktober i fjor er nivået fortsatt veldig lavt. Da sentralbanken økte renta gradvis under høykonjunkturen, var det først da styringsrenta var rundt fem prosent at man fikk markert utslag i husholdningenes etterspørsel og boligprisene. 

Tiltagende KPI
Konsumprisveksten har utviklet seg i tråd med Norges Banks anslag. Høyere kapasitetsutnytting og vekst i husholdningenes etterspørsel, sammen med økte kostnader for næringslivet, vil trolig bidra til at konsumprisveksten etter hvert tiltar. Fra 2008 til 2009 økte konsumprisene med 2,1 prosent, mens det var en vekst i kjerneinflasjonen på 2,6 prosent.

Todelt økonomi
Industriproduksjon har begynt å ta seg opp. Det er først og fremst vekst i produksjonen av konsumvarer. Dette kommer av den økte innenlandske etterspørselen. Konkurranseutsatt industri, som har vært hardt rammet av krisen, er fortsatt preget av lav internasjonal etterspørsel. Spesielt gjelder dette verftsindustrien hvor det er svært lav ordreinngang.  Det har blitt en todelt økonomi hvor aktiviteten øker i innenlandsksektor mens konkurranseutsatt sektor fortsatt sliter. Dette kan tale for å holde renta på et lavt nivå fremover, også fordi høyere rentedifferanse med utlandet kan føre til styrking av krona som igjen får konsekvenser eksporten. På den annen side taler den innenlandske økonomien isolert sett for renteøkning.

Lav gjeldsvekst
Private investeringer i Fastlands-Norge er fortsatt lave. Gjeldsveksten har siden våren 2008 gått fra over 20 prosent til negativ vekst mot slutten av 2009. Det kraftige fallet i gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak gjenspeiler den lave investeringsaktiviteten i næringslivet. Finanskrisen førte til strammere kredittpraksis fra bankene som igjen kan ha påvirket gjeldsveksten. Norges Banks utlånsundersøkelse viser imidlertid at bankene fra 2. halvår 2009 har begynt å lette på kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak. Bedrede makroøkonomiske utsikter, kapitaldekningen, finansieringssituasjonen og mål for markedsandel er de viktigste faktorene bak lettelsen.

Lave renter internasjonalt
I løpet av januar har det vært rentemøter i den europeiske - og engelske sentralbanken, og det ble besluttet å holde styringsrenta uendret. Veksten er svak i Europa og det som er av vekst er stort sett drevet av offentlige tiltak. Lave renter internasjonalt kan hindre Norges Bank i øke renta.

Kontaktperson i FNO:
Seniorrådgiver Mari Aasgaard Walle, 22 98 65 38,