I Norges Banks pressemelding pekes det på at usikkerheten om den videre utviklingen i verdensøkonomien har økt og at det er utsikter til lavere vekst i flere land. Samtidig har uroen i finansmarkedene økt, til tross for enighet om en ny låneavtale for Hellas og gjeldsforliket i USA.
Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, men lavere vekstutsikter internasjonalt påvirker også utsiktene her hjemme. Samtidig har inflasjonen vært noe lavere enn Norges Bank tidligere har anslått. På den andre siden har boligprisene økt videre og husholdningenes låneetterspørsel tiltatt.
Uro i internasjonale finansmarkeder
Internasjonale finansmarkeder har den siste tiden vært preget av stor uro og markerte børsfall. Norges Bank peker på at bankenes finansiering har blitt noe dyrere og at påslagene i pengemarkedet har steget. Samtidig har rentene på statsobligasjoner i USA, Tyskland, Norge og noen andre land falt betydelig. Dette er tegn på at markedsaktørene venter svakere vekst fremover.
Stor usikkerhet i internasjonal økonomi
Den siste tiden har det kommet flere nyheter og nøkkeltall som kan tyde på at veksten internasjonalt nå dempes. Særlig har det kommet flere svake tall fra USA og fra flere europeiske land. I USA har BNP-veksten hittil i år vært klart lavere enn ventet, og arbeidsledigheten er fortsatt på et høyt nivå. I en rekke fremvoksende økonomier er imidlertid veksten fortsatt sterk.
Utviklingen i norsk økonomi tilsier isolert sett økt rente
Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp og arbeidsmarkedet har bedret seg over det siste året. Det er også tegn til at lønnsveksten tiltar. Det private forbruket utviklet seg svakt i begynnelsen av året, men dette skyldes nok i hovedsak engangseffekter fra høyt elektrisitetsforbruk i vinter og høye strømregninger. Husholdningenes sparerate er på et høyt nivå, og kombinert med økt lønnsvekst, fortsatt lave renter og økende boligformue gir dette husholdningene gode muligheter til å øke sitt konsum fremover.
I industrien har imidlertid aktiviteten vært relativt flat det siste året, til tross for at stemningsindekser har signalisert økt aktivitet.
Vanskelig med ensidige norske renteøkninger
Rentenivået i Norge er nå noe høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Sverige ligger nærmest med en styringsrente på 2 prosent, mens renten i euroområdet er på 1,5 prosent. I en rekke andre land er styringsrentene nær 0 prosent. I USA har sentralbanken, Federal Reserve, varslet at renten vil holdes nær 0 prosent helt frem til 2013.
Norges Bank peker på at den forventede oppgangen i styringsrentene i euroområdet, USA og Storbritannia er skjøvet ut i tid. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, noe som er rammer de deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Mulighetene for norske renteøkninger er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere.
Fortsatt lav norsk prisvekst
Konsumpriseveksten avtok markert gjennom 2010 og har holdt seg på et meget lavt nivå hittil i år. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE (som justerer for avgiftsendringer og energipriser) var på 1,2 prosent i juli. Prisveksten er dermed langt under Norges Banks mål på 2,5 prosent.
Boligprisutviklingen taler for økt rente
Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert, og etter en liten avdemping i midten av 2010 økte boligprisene markert mot slutten av fjoråret. Boligprisene har økt videre i inneværende år og er nå drøyt 9 prosent høyere enn for ett år siden.
Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Dette skyldes høy befolkningsvekst og at boligbyggingen i flere år har vært på et lavt nivå. Igangsettingen av boliger har tatt seg markert opp de siste månedene og vil etter hvert slå ut i økt tilbud. På litt sikt vil økt rente og økt boligtilbud trolig dempe presset på boligprisene.
Tiltagende kredittvekst
Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars i fjor, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom det siste året. I juni falt imidlertid gjeldsveksten noe tilbake og endte samlet sett på 6 prosent på tolvmånedersbasis. Nedgangen skyldes lavere låneopptak i foretakene. Dette kan indikere lavere investeringsvekst fremover.
Gjeldsveksten til husholdningene økte imidlertid videre og er nå på sitt høyeste nivå siden 2008. Norges Bank skriver i sin rentebeslutning at husholdningenes låneetterspørsel har tiltatt, men påpeker at veksten fortsatt er nokså moderat.