I tillegg har styringsrenten blitt satt opp hos flere av våre viktigste handelspartnere, noe som reduserer presset på den norske kronen. På den annen side taler den lave prisstigningen for å holde renten lav. Basert på en samlet vurdering har banken likevel valgt å øke renten på dagens rentemøte.

Avveining mellom ulike hensyn

Norges Banks styringsrente har blitt holdt uendret på 2,0 prosent siden mai i fjor. I forbindelse med rentemøtet i mars publiserte banken årets første Pengepolitiske rapport (PPR 1/2011). Norges Bank indikerte her at styringsrenten ville økes på rentemøtet enten i mai eller juni i år. I rapporten la Norges Bank vekt på avveiingen mellom å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting mot risikoen for at en markert renteoppgang kan føre til for lav inflasjon og for sterk krone. Økte renteforventinger ute og høy etterspørsel her hjemme bidro til å skyve renteøkningene frem i tid, mens sterk krone og lav inflasjon isolert sett taler for å holde renten lav.

Siden rapporten ble offentliggjort har det kommet en rekke nye nøkkeltall og signaler som har påvirket Norges Banks beslutning. Den europeiske sentralbanken besluttet i april å heve styringsrenten, og har indikert at ytterligere renteøkninger kan komme allerede i inneværende år. Her hjemme har det kommet positive signaler både fra arbeidsmarkedet og fra industrien, og lønnsveksten tar seg opp. Så langt i år har imidlertid utviklingen i husholdningenes konsum vært noe svakere enn ventet, men dette skyldes trolig midlertidige effekter fra de høye strømprisene i vinter. Internasjonalt er signalene mer blandet, og særlig er internasjonale finansmarkeder preget av uro. Markedsaktørene frykter en svakere økonomisk utvikling i flere land, blant annet som følge av pengepolitiske innstramminger i Kina, svake arbeidsmarkedstall i USA og frykt for at gjeldskrisen i Europa skal spre seg.

Positive signaler fra norsk økonomi

Det har kommet noe blandede signaler fra norsk økonomi de siste ukene, men i hovedsak har nyhetene vært på den positive siden. Særlig synes det nå å være en klar bedring i arbeidsmarkedet, med nedgang i arbeidsledigheten og en oppgang i antallet ledige stillinger. Lønnsforhandlingene i stat og kommune endte også opp på den sterke siden, og indikerer at lønnsveksten vil bli noe høyere enn Norges Bank tidligere tidligere har sett for seg. Også fra industrien meldes det nå om økt aktivitet. På den andre siden har det kommet noen svake nøkkeltall for husholdningenes konsum.

Fortsatt lav norsk prisvekst

Konsumpriseveksten avtok markert gjennom 2010 og holdt seg i første kvartal i år på et meget lavt nivå. Prisveksten tok seg noe opp igjen i april. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE (som justerer for avgiftsendringer og energipriser) var på 1,3 prosent i april, mens Norges Banks prisindeks, KPIXE, var på 1,6 prosent. Prisveksten er fortsatt langt under Norges Banks mål på 2,5 prosent, noe som isolert sett taler for å holde renten lav. At prisveksten nå tar seg opp gjør det imidlertid lettere for Norges Bank å starte rentehevingene. 

Vanskelig med ensidige norske renteøkninger

Rentenivået i Norge er nå noe høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Sverige ligger nærmest oss med en styringsrente på 1,75 prosent. I euroområdet er styringsrenten på 1,25 prosent, etter en til dels overraskende renteøkning fra ECB i april i år.

Over tid kan det være vanskelig for Norge å ha et rentenivå som er klart høyere enn våre handelspartnere. Det vil føre til at kronekursen stiger, og dermed lavere prisstigning i en situasjon der prisstigningen i utgangspunktet er lav.

En sterkere krone er samtidig ufordelaktig for de deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Mulighetene for norske renteøkninger er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Det var lenge en oppfatning om at renteøkninger ikke var aktuelt i de fleste land før i 2012.

Tiltakende inflasjon i en rekke land, især som følge av økt pris på råvarer, kan imidlertid bidra til at styringsrenten i flere land vil øke fremover.

Den europeiske sentralbanken har indikert at flere renteøkninger kan komme allerede i inneværende år. I Storbritannia og USA vil det trolig ta noe lengre tid før renten økes.

Finanspolitikken strammes til

Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og dermed en meget ekspansiv finanspolitikk. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer nøytral finanspolitikk og har indikert at de vil være tilbake på 4-prosentbanen allerede i 2011. Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir imidlertid betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Regjeringen publiserer Revidert Nasjonalbudsjett i morgen, 13. mai. Det er ventet at finanspolitikken vil strammes betydelig til som følge av den positive utviklingen i norsk økonomi.

Boligprisutviklingen taler for økt rente

Utviklingen i boligmarkedet er et viktig forhold for pengepolitikken. Signaler fra den nytilsatte sentralbanksjefen tyder også på at boligprisveksten vil tilegges vekt i utøvelsen av pengepolitikken. Blant annet skriver Norges Bank i PPR 1/2011 ”Hensynet til å gardere mot risikoen fror fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke frem i tid, taler for at renten snart før settes opp”. Dette kan indikere at banken i større grad vil hindre blant annet boligprisbobler som kan skape ubalanser i fremtiden.

Etter finanskrisen har boligprisen i Norge steget markert, og etter en liten avdemping i midten av 2010 økte boligprisene markert mot slutten av fjoråret. Boligprisene falt litt tilbake i april, men på årsbasis er veksten fortsatt høy, på hele 8 prosent. Etterspørselen etter boliger øker nå raskere enn tilbudet. Dette skyldes høy befolkningsvekst og at boligbyggingen i flere år har vært på et lavt nivå. Igangsettingen av boliger har tatt seg klart opp de siste månedene, men det vil ta tid før økt boligbygging slår ut i økt tilbud. Boligprisene vil dermed kunne presses høyere.

Næringslivet - tiltagende kredittvekst

Kredittveksten til næringslivet har tatt seg klart opp den siste tiden, etter negativ vekst rundt årsskiftet 2009/2010. Veksten er fortsatt relativt lav, på snaut 4 prosent på årsbasis. Bankene rapporterer at de venter litt økende kredittetterspørsel fra næringslivet fremover. Historisk har næringslivets kredittetterspørsel i stor grad fulgt bruttoinvesteringene med et tidsetterslep. Økte bruttoinvesteringer i næringslivet vil trolig bidra til økt kredittvekst til næringslivet fremover.

Økt gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes kredittvekst holdt seg stabil på i overkant av 6 prosent gjennom store deler av fjoråret, men har det siste halvåret tatt seg klart opp. Tolvmånedersveksten var i mars på 6,9 prosent, opp fra 6,6 prosent i februar. Oppgangen i gjeldsveksten er i tråd med Norges Banks utlånsundersøkelse fra april som rapporterer om økt låneetterspørsel fra husholdningene. Økningen må ses i sammenheng med den kraftige oppgangen i boligprisene den siste tiden. At kredittveksten nå tar seg opp taler for å heve renten fra dagens lave nivåer.