I sin redegjørelse peker sentralbanken på at inflasjonen er lav og noe under målet på 2,5 prosent. Aktiviteten øker i norsk økonomi, men det er fortsatt ledig kapasitet. Rentene i andre land er lave.

Under prismålet

Inflasjonen i Norge har blitt svært lav. 12-månedersveksten har kommet ned på 1,4 prosent, som er langt lavere enn målet på 2,5 prosent. Det er særlig prisveksten for importerte konsumvarer sammen med redusert lønnsvekst som har bidratt til dette. Utviklingen peker i retning av en svakt stigende prisvekst, som først i 2013 vil komme oppimot prismålet. Isolert sett skulle dette trekke i retning av lavere rente enn den vi har i dag.

En bedre utvikling i norsk økonomi

Den økonomiske veksten er fortsatt lavere enn gjennomsnittsveksten de siste årene, men beveger seg sakte opp mot snittet og flere indikatorer peker nå mot en bedre utvikling i norsk økonomi. På mange områder er det fortsatt ledig kapasitet. Vi antar at det legges opp til en reversering av de ekspansive tiltak i finanspolitikken for 2011 og 2012. En slik tilstramning bør avpasses slik at oppgangen i den øvrige del av norsk økonomi ikke kveles. På den annen side bør det unngås at finanspolitikken fortsatt blir for ekspansiv. Hva myndighetene vil gjøre får vi vite mer om i nasjonalbudsjettet for 2011 som legges fram 5. oktober.

Vekst i bruttoinvesteringene igjen

I de siste to årene har det vært en svak utvikling i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge. Bunnen ble nådd i 2009, men i 2010 er det igjen vekst i bruttoinvesteringene. Investeringsoppgangen ventes å gå langsomt. Boliginvesteringene, som gjennom flere år har vist svak utvikling, snudde oppover i 2009 og det regnes en klar vekst i 2010. Etter 2010 regner en med at veksten i boliginvesteringen vil avta noe.

Næringslivets kredittetterspørsel på vei opp igjen

Gjennomgående er det slik at næringslivets kredittetterspørsel følger bruttoinvesteringene med et etterslep. Kredittveksten til næringslivet var negativ ved siste årsskifte, men er nå i ferd med å bli positiv igjen. Siden bruttoinvesteringene trolig vil vokse langsomt i årene som kommer, vil kredittveksten til næringslivet også gjøre det.

Optimistiske husholdninger

I følge FNOs forventningsbarometer har husholdningene en sterk tro på fremtiden. Lav rente og lav prisvekst har gitt god utvikling i kjøpekraften. Husholdningenes sparerate, som naturlig nok var høy under finanskrisen, vil reduseres noe fremover og føre til høyere forbruksvekst. Veksten i boligprisene har avtatt noe gjennom 2010. Husholdningenes kredittetterspørsel vil trolig holde seg på samme nivå i tiden som kommer.

Usikkerhet om den internasjonale utviklingen

Etter finanskrisen tok veksten i amerikansk økonomi seg raskt opp igjen, men nå er det tegn til avtagende vekst. I EU-landene, som er den viktige handelspartnere for oss, er den økonomiske veksten moderat og det er utsikter til en langsom videre oppgang. De fremvoksende økonomier representerer for tiden den sterkeste drivkraften i verdensøkonomien. Mange vestlige land har brukt mye av mulighetene til ytterligere stimulanser – renten er lav og statsgjelden høy.

Lav rente ute

Den lave rentenivået i utlandet begrenser våre muligheter til å øke renten. I Sverige, som en stor handelspartner for oss, er renten økt men rentenivået er fortsatt lavere enn hos oss. En økende renteforskjell mot utlandet vil kunne styrke kronekursen og svekke vår konkurranseevne.