Norges Bank trekker frem at veksten i norsk økonomi som ventet har tiltatt. Kapasitetsutnyttingen øker, men aktivitetsnivået er trolig noe lavere enn normalt. 

Det fremholdes at hensynet til å bringe veksten i konsumprisene opp mot målet, og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, tilsier en lav rente. Boligprisene og konsumet har tatt seg opp. For å gardere seg mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser, kan ikke renten holdes for lav for lenge.

Rentebildet

Norges Banks rentesetting vil til enhver tid være et resultat av faktorer som oftest drar i ulike retninger. For tiden er situasjonen i norsk økonomi den at kjerneinflasjonen ligger omkring 1 prosent eller klart under målet på 2,5 prosent. Isolert sett skulle dette tilsi at renten heller burde settes ned enn opp.

Forholdet er også det at Norges Banks foliorente på 2 prosent ligger under det som sentralbanken anser som normalrente. Dette skulle peke oppover mot høyere rente. Skjeles det til utenlandske renter befinner det norske rentenivået seg klart høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. En renteøkning vil, gjennom en forventet styrking av kronekursen, bidra til en lavere inflasjon. En styrking av kronen vil ramme næringslivet som konkurrerer med utlandet. En anser at konjunkturbunnen i norsk økonomi definitivt er forlatt, og at det går mot bedre tider.

Den økonomiske veksten er stigende, men for 2010 vil den for fastlands-Norge fortsatt være under trendvekst, dvs. under det som har vært vanlig de siste årene. I 2011 kan vi komme inn i en høykonjunktur. Usikkerheten om fremtiden for norsk økonomi knytter seg i første rekke til de internasjonale konjunkturer, der 2011 kan bli kan bli et mellomår før oppgangen blir mer tydelig og arbeidsløsheten reduseres. Alt i alt synes renteøkninger i norsk økonomi å være uunngåelig, spørsmålet er når de bør komme. 

Norsk økonomi mot høykonjunktur til neste år?

Nasjonalbudsjettet for 2011, som ble lagt fram like før forrige rentemøte i Norges Bank, ga et signal om at norsk økonomi i løpet av neste år kunne gå over i en høykonjunktur der den økonomiske veksten vil være høyere enn gjennomsnittet de siste årene. Statistisk sentralbyrå har justert  opp sine prognoser slik at høykonjunkturen i alle fall vil vare til og med 2013.

Utviklingen vil trolig bli drevet av en sterk forbruksvekst som vil kunne bli fire prosent eller noe høyere. En høykonjunktur kjennetegnes gjerne ved vekst i bruttorealinvesteringene. Etter tre år med nedgang i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge, er de nå på vei oppover og vi kan trolig vente oss flere år med vekst. En kan nå se tegn til oppgang i boliginvesteringene og veksten her kan bli sterkere enn for de samlede bruttoinvesteringer i fast realkapital.

Etterspørselen fra utlandet har holdt seg godt oppe i år, men veksten hos våre viktigste handelspartnere der EU-området er viktig for oss, vil bli noe svakere i tiden som kommer inntil oppgangen gjør seg mer gjeldende.

Usikkerhet om utviklingen i industrilandene

De fremvoksende økonomier, med blant annet Kina i spissen, gir betydelige vekstimpulser til verdensøkonomien. De industrialiserte land har i 2010 gjeninnhentet mye av den nedgangen landene hadde i 2009. Imidlertid ser det ut til at veksten for industrilandene i 2011 blir svakere enn i 2010. Trolig må vi vente til 2012 på en sterkere vekst.

USA faller inn i dette mønsteret, men vil allikevel ha en sterkere vekst enn EU-landene. Flere EU-land sliter med store statsfinansielle utfordringer  som det vil ta lang tid å løse.

Den store arbeidsløsheten i indutrilandene som fulgte i kjølvannet av finanskrisen, bidrar til at husholdningen er forsiktige med å bruke penger til privat forbruk og boliginvesteringer. Vekstimpulsene fra husholdssektoren blir derfor moderate. I noen land blant annet innenfor EU har den offentlige sektor store lånebehov, eksempel PIIGS–landene og flere land kan komme til. I verste fall må EU måtte bruke av sine fond, eventuelt i samarbeid med IMF, for å komme igjennom eventuelle nye kriser.

Få tegn til økt vekst i kredittmarkedet

Gjennomgående er det slik at næringslivets kredittetterspørsel følger bruttoinvesteringene med et etterslep. Kredittveksten til næringslivet som var negativ ved siste årsskifte er nå  positiv igjen, men fortsatt lav. Bankene rapporterer at de venter litt økende kredittetterspørsel fra næringslivet. Siden bruttoinvesteringene i næringslivet trolig vil vokse langsommere enn før finanskrisen, vil kredittveksten til næringslivet også gjøre det.

Lav rente og lav prisvekst har tidligere gitt god utvikling i kjøpekraften. Kjøpekraften hos husholdningene vil holde seg godt oppe, men veksten vil ikke være så sterk som i årene forut for finanskrisen. Husholdningenes sparerate, som merkbart økte under finanskrisen, har kanskje noe overraskende holdt seg høy. Dette innebærer at forbruksveksten til nå har vært relativt svak. Ettersom tidene trolig bedrer seg, vil spareraten gradvis reduseres og det private forbruk igjen vil øke sterkere.

Veksten i boligprisene faller, men…

Veksten i boligprisene har avtatt klart – fra knapt 15 prosent på årsbasis like før siste årskifte ned til knapt 7 prosent i november i år. Med utsikter til bedring for norsk økonomi, kan husholdningenes kredittetterspørsel komme til å øke igjen. Igangsettingen av boliger er på vei oppover og det er ventet at boligbyggingen vil vokse videre den nærmeste tiden. I flere andre land, blant annet USA, UK og Sverige, har veksten i boligprisene snudd nedover i 2010. En oppgang i boligbyggingen i disse landene vil i alle fall komme senere enn i Norge.

Lav rente ute ennå

De vestlige industrialiserte land der den økonomiske veksten fortsatt er relativ lav, har brukt opp mye av mulighetene til ytterligere stimulanser. Rentenivået er meget lavt samtidig som statsfinansene preges av store underskudd og høy bruttogjeld. Det lave rentenivået i utlandet begrenser våre muligheter til å øke renten.

I Sverige, som en stor handelspartner for oss, er styringsrenten riktignok økt til 1,25 prosent, men rentenivået er fortsatt lavere enn hos oss. En økende renteforskjell mot utlandet vil kunne styrke kronekursen og svekke vår konkurranseevne. Målt med konkurransekursindeksen har den norske krone styrket seg med over 4 prosent hittil i år sett i forhold til årsgjennomsnittet for  2009.