– Norge er kommet godt igjennom finanskrisen. Nå gjelder det å se fremover. Utgangspunktet må være at finanskrisen ikke ble skapt i Norge, av norske banker og finansinstitusjoner – den ble importert fra utlandet. At finanskrisen fikk mindre skadevirkninger i Norge enn i nesten noe annet industriland skyldes blant annet at norske banker og finansinstitusjoner har vært både dyktige og forsiktige - i tillegg til at norske myndigheter traff riktige og godt tilpassede tiltak, sa Bjerke.
– Mangfoldet i norsk finansnæring har også vist seg å være en styrke, med en miks av lokale, regionale og nasjonale banker – norske og utenlandske. Ulikheter i størrelse, forretningsmodell og geografiske kjerneområder medførte at ikke alle tenkte og reagerte likt, sa Bjerke.
Kilde til ustabilitet
– Samtidig har finanskrisen vist oss at det er strukturelle trekk ved vårt finansmarked som gjør oss sårbare overfor kriser i de internasjonale finansmarkedene. Selv om Norge er en av verdens største netto kapitaleksportører, må norske kredittinstitusjoner låne netto 1100 milliarder kroner i internasjonale finansmarkeder for å finansiere sine utlån og engasjementer med kunder. Dette kan være en betydelig kilde til finansiell ustabilitet, slik vi så under finanskrisen. FNO foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg for å utrede hva som kan gjøres for å redusere denne risikoen, sa Rune Bjerke i årstalen.
– La det være helt klart at FNO støtter hovedtrekkene i det internasjonale reformarbeidet for regulering av banker og andre finansinstitusjoner. Men det er viktig at totalvirkningene av de mange forslagene til nye reguleringer vurderes nøye. Myndighetene må finne den riktige balansen mellom å regulere og kontrollere næringen, og hensynet til å bevare næringens rolle som katalysator for økonomisk vekst og omstillinger, sa Bjerke.
Må unngå særnorske regler
– En avgjørende forutsetning for å bevare en produktiv og verdiskapende finansnæring i Norge er å gjøre det attraktivt å etablere og drive finansiell virksomhet i Norge. Det er Ikke lenger rom for strengere regulering av norske aktører i et internasjonalt konkurransemarked. Prinsippet om ”level playing field” – må gjelde når nye internasjonale reguleringer skal implementeres i Norge. Innføring av nye reguleringen må i det minste harmoniseres og koordineres i Norden, understreket Bjerke.
– Finansbedriftene leverer en infrastruktur samfunnet ikke kan klare seg uten. Denne samfunnsrollen legger et betydelig samfunnsansvar på næringen. Finansnæringens samfunnsansvar utøves i den daglige virksomheten og handler om hvordan verdiene skapes. Samfunnsansvaret er integrert i bedriftenes ordinære virksomhet – det kommer ikke i tillegg til eller ved siden av forretningsvirksomheten, sa Bjerke.
Bør ta nye virkemidler i bruk
Samtidig både kan og bør finansnæringen bli en del av løsningen på håndteringen av viktige utfordringer som samfunnet står overfor, som for eksempel innenfor miljørisiko, naturskader og arbeidskader - der skadeforsikring kan spille en betydelig rolle, og innenfor pensjons-, helse- og sykdomsforsikringer, der livsforsikringsselskapene kan spille en rolle. Det er viktig å ta nye virkemidler i bruk og slippe aktører til som både vil og kan bidra, om vi skal møte de utfordringer fremtiden vil stille oss overfor på en god måte, sa Bjerke.
Åpning av nasjonalt register over rådgivere
I dag viser også finansnæringen frem resultatene av tidenes største felles kompetanseløft, gjennom åpningen av et nasjonalt register over autoriserte finansielle rådgivere. På åpningsdagen av registeret inneholder det allerede flere enn 4 300 autoriserte finansielle rådgivere. Det er nå 140 finansbedrifter tilsluttet autorisasjonsordningen, og over 7.500 kandidater er innmeldt i ordningen.
– Dette er ikke et kortsiktig løft, men en investering som i første rekke vil bidra til at kundene får bedre råd. I neste omgang kan det være med på å øke tilliten til rådgivere, til finansbedriftene og til næringen, sa administrerende direktør Arne Hyttnes i FNO, som foresto selve åpningen av registeret.