Budsjettet innebærer etter FNOs vurdering endringer i riktig retning på flere punkter.

Den økonomiske situasjonen for Norge synes lysere nå enn da revidert budsjett 2010 ble fremmet i mai i år. Selv om den økonomiske veksten i år ble litt svakere enn tidligere antatt, vil den i 2011 kunne bli klart sterkere og til og med høyere enn den vekst Norge i gjennomsnitt har hatt i de siste årene (trendveksten).

Regjeringen tegner også et bilde av internasjonal økonomi som er lysere enn før. Våre viktigste handelspartnere slik som Sverige, Tyskland og flere framvoksende økonomier har en bedre utvikling enn tidligere regnet med. Den uroen vi har sett og ser på finansmarkedet henger sammen med blant annet spørsmålet om enkelte land kan klare å betjene sin voksende statsgjeld. Usikkerheten gjelder også de banker som er eksponert mot statspapirmarkedet.

Under prismålet

Inflasjonen i Norge har blitt svært lav. 12-månedersveksten har kommet ned på 1,4 prosent, som er langt lavere enn målet på 2,5 prosent. Det er særlig prisveksten for importerte konsumvarer sammen med redusert lønnsvekst som har bidratt til dette.

Utviklingen peker i retning av en svakt stigende prisvekst. For 2011 vil prisveksten fortsatt være under 2 prosent. Isolert sett skulle dette holde igjen for en videre økning i renten.

Fortsatt lav arbeidsløshet

Mens mange andre land har stor arbeidsløshet, har Norge en meget lav arbeidsløshet. Under finanskrisen steg arbeidsløsheten lite – fra 2,5 til 3,5 prosent. I nasjonalbudsjettet for 2011 regnes det ikke noen videre økning i arbeidsledigheten.

Vekst i bruttoinvesteringene tilbake

Bedringen i norsk økonomi etter finanskrisen kom gjennom blant annet privat forbruk, tradisjonell eksport og offentlig forbruk og investeringer. På den annen side var utviklingen i bruttoinvesteringene svak.

At den økonomiske veksten blir så sterk, 3,1 prosent, har sammenheng med at en venter bruttoinvesteringene vil ta seg opp igjen. Veksten i bruttoinvesteringene i fast kapital i 2011 ventes å bli 4,6 prosent etter to år med nedgang.

Boliginvesteringene, som gjennom flere år har vist svak utvikling, snudde oppover i 2010 og det regnes en klar vekst i 2011.

Mot strammere budsjettpolitikk

Myndighetenes tiltak i forbindelse med finanskrisen gikk ut på at de skulle reverseres etter hvert som økonomien kom på fote igjen. Et mål for omfanget av tiltakene er bruken av oljepenger eller det som kalles det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskudd.

Handlingsregelen går ut på at en avkastning på 4 prosent fra petroleumsinntektene kan brukes – noe mer i dårlige tider og noe mindre i gode tider.  I 2009 og 2010 ble det brukt oljepenger i et betydelig omfang for å dempe virkningene av finanskrisen. 

For 2011 er det lagt opp til å redusere oljepengebruken ned til 4,2 prosent av fondskapitalen som er litt i overkant av de 4 prosent som handlingsregelen tilsier.

– I ettertid kan en stille spørsmål om en burde ha strammet noe til i 2010 og kanskje enda mer i 2011 når utviklingen har gått bedre enn regnet med.  På den annen side eksisterer det fortsatt usikkerhet omkring den videre økonomiske utviklingen, ikke minst internasjonalt, som isolert sett tilsier en langsommere reversering av tiltakene fra finanskrisen, sier Hyttnes.

Mot gradvis høyere renter

Det ventes at styringsrentene internasjonalt vil holde seg lave i lang tid fremover. Siden høsten 2009 har Norges Bank hevet sin styringsrente slik at renteavstanden til toneangivende valutaer har økt. Norges Banks rentebane peker langsomt videre oppover.

Myndighetene ønsker ikke noe særnorsk høyt rentenivå. En sterkere norsk krone vil ramme det konkurranseutsatte næringslivet noe som bør unngås.

– Det er derfor viktig at finanspolitikken strammes riktig til for i størst mulig grad å unngå for store renteøkninger, sier Hyttnes.

Skjerpet formuesskatt

Det kan for øvrig noteres at det foreslås en reell skjerping av formuesskatten ved at beløpsgrensen på 700 000 kroner forblir uendret.

Ingen økning for BSU

Det foretas ingen endringer i satser og beløpsgrenser i BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom).

– Sett i sammenheng med Finanstilsynets retningslinjer for boliglån, ville en utvidelse av grensene i BSU-ordningen kunne gi unge boligkjøpere en styrket motivasjon for å bygge opp egenkapital, sier Hyttnes.

Ellers er det grunn til å merke seg at det åpnes for at kommunene vil få en utvidet adgang til å inndrive eiendomsskatt på næringsvirksomhet.