I vårens tariffoppgjør skal partene i offentlig sektor blant annet forhandle om endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene. 11. mars 2009 la et partsammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen frem en rapport som er med på å danne grunnlag for disse forhandlingene. - FNH mener det er nødvendig at offentlige tjenestepensjonsordninger tilpasses ny folketrygd, og at ikke kun privat sektor påvirkes av pensjonsreformen, sier Osland.

Tilpasninger

Dagens offentlige tjenestepensjonsordninger garanterer som hovedregel en ytelse på 66 prosent av sluttlønn (bruttoordning) ved full opptjeningstid (30 år). Det er nødvendig at det foretas tilpasninger som følge av at fleksibel pensjonsalder, levealdersjustering og nye reguleringsprinsipper innføres i ny folketrygd, og det er naturlig at sluttlønns- og bruttoprinsippet (garantien) vurderes på nytt.

Ulike modeller

Det partsammensatte utvalget presenterer i sin rapport fire ulike modeller som alle tar inn over seg endringene i folketrygden. Modellene kalles henholdsvis

• ”Modifisert bruttoordning”,
• ”Ytelsesbasert påslagsordning”,
• ”Netto ytelsesordning” og
• ”Innskuddsordning”. 

Alle modellene er utformet slik at det beregningsteknisk er tatt utgangspunkt i at en skal kunne tjene opp tjenestepensjon fram til fylte 70 år, og at uttaksreglene skal være nøytrale i alderen 62–75 år. Alle modellene kan også kombineres med ny AFP, men modellene har ulike egenskaper og fordelingsvirkninger.

Utvalget kommer ikke med noen anbefaling om hvilken modell som bør velges. Dette betyr at tariffpartene står helt fritt i vårens lønnsforhandlinger.

Frykter utsettelse

- Vi frykter en utsettelse av beslutning om hvordan de offentlige ordningene skal se ut. Dersom dette ikke blir klart, kan det stoppe hele prosessen med ny folketrygd. Det kan ikke gjennomføres endringer i folketrygden, når det ikke er klart hvordan de offentlige pensjonsordningene skal tilpasses disse endringene, mener Osland.