Det går fram av Finanstilsynets retningslinjer at lån normalt ikke bør overstige tre ganger samlet bruttoinntekt hos låntakeren. Videre bør lån normalt ikke overstige 90 prosent av boligens markedsverdi.

– Vi er ikke bekymret når det gjelder bankenes utlånspolitikk til bolig. Bankene skal selvfølgelig drive forsvarlig utlånspolitikk, og det tror vi de driver jevnt over i dag. Bankene skal ta høyde for at renten kan stige ganske mye, og det er vårt inntrykk at de gjør det når de vurderer kundenes betjeningsevne, sier Hyttnes.

– Det er ikke holdepunkter for eller støtte i Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for at andelen boliglån med høy belåningsgrad er et problem for bankene i Norge. De bankene som eventuelt har en relativt sett stor andel av slike eksponeringer bør møtes med høyere kapitalkrav og ikke generelle krav som gjøres gjeldende for alle banker, sier han.

Myndighetenes ansvar

Hyttnes understreker at hovedårsaken til den sterke boligprisveksten er på etterspørselsiden, og ikke tilbudssiden. 

– Det kan ikke være tvil om at ansvaret for å regulere den samlede etterspørselen i økonomien, og sammensetningen av den, ligger hos myndighetene. Med en så ekspansiv finanspolitikk og en pengepolitikk som har gitt svært lave rentenivåer, er det ikke rart at boligprisene stiger, sier han.

– Et vesentlig poeng er dessuten at kjøp og eie av bolig i Norge er sterkt skattesubsidiert og dermed preferert fra myndighetenes side, på bekostning av investeringer i finanskapital – som bankinnskudd og aksjekjøp. Husholdningenes gode inntektsvekst og de lave rentene stimulerer kraftig til investeringer i boliger og hytter, sier Hyttnes.

Lave tap på boliglån

– Finanstilsynet har advart mot høye boligpriser i flere år. Men faktum er at bankene har svært lave tap på boliglån, sier Hyttnes.

Ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse hadde om lag 38 prosent av boliglånene i undersøkelsen (nedbetalingslån) en belåningsgrad høyere enn 80 prosent av ”forsvarlig verdigrunnlag”. 

– Denne andelen reduseres imidlertid til om lag 24 prosent dersom en inkluderer rammelån. Rammelån hører naturlig med i totalbildet. Rammelån utgjør nå om lag fjerdeparten av bankenes samlede utlånsportefølje - og enda høyere andel enn dette for nye lån, sier Hyttnes.

Regner ikke med tilleggssikkerhet

En vesentlig årsak til at andelen ”dårlig sikrede lån” blir så høy i undersøkelsen er at det ikke regnes med tilleggssikkerhet i form av kausjon, pant i hytte og annen eiendom mv. Tilleggssikkerhet er av vesentlig betydning, ikke minst for yngre personer som skal inn på boligmarkedet.

– Vi har fra finansnæringens side påpekt metodiske svakheter i Finanstilsynets undersøkelse i en rekke år. Det gir flere tilfeldige utslag å trekke ut 100 boliglån for hver av de 30 største bankene i en avgrenset periode. Det er isolert sett positivt at tilsynet i forbindelse med dagens prestasjon vekter med bankenes markedsandel, men en helt vesentlig svakhet er uansett at tilleggssikkerhet ikke regnes med. Dessuten blir dette uansett kun et øyeblikksbilde som ikke gir grunnlag for tunge konklusjoner om bankenes portefølje, sier Hyttnes.

– Boliglånsundersøkelsen fokuserer for mye på pantets verdi, men det viktigste i forbindelse med bankenes kredittvurdering er kundenes betjeningsevne, legger han til.