– Særlig gjelder det reguleringene av bankenes likviditet og de foreslåtte nye uvektede kapitalkravene, skriver de administrerende direktører i bankorganisasjonene fra Finland, Sverige Danmark og Norge. Artikkelen sto i dag på trykk i den finske avisen Helsingin Sanomat. Artikkelen i engelsk utgave følger vedlagt. Bankforeningene støtter at det i lys av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen kommer nye og strammere reguleringer.

Dyrere kreditt

- Men forslagene har en kostnad for samfunnet i form av mindre og dyrere kreditt til investeringer og forbruksformål. Dette vil føre til lavere vekst i produksjonog sysselsetting, skriver de fire banklederne. Det vises til beregninger utført av The Institute of International Finance (IIF) i Washington som viser at det for euroområdet kan være snakk om et tap i akkumulert BNP over en tiårshorisont på mer enn 4 prosent, og tap av 4,8 millioner arbeidsplasser.

- Samtidig rammer enkelte av forslagene nordiske banker særlig hardt, sier adm. direktør Arne Hyttnes i Finansnæringen Fellesorganisasjon (FNO).

Urimelig strengt

- Forslagene slik de nå ligger setter for eksempel urimelig strenge begrensninger på adgangen til å regne med innskudd fra kunder ved oppfyllelsen av likviditetskrav. De nordiske erfaringene gjennom perioder med uro er derimot at innskudd utgjør en stabil kilde til likviditet. Også det begrensede tilbudet av statsobligasjoner, særlig i det norske markedet, og at boligkredittobligasjoner trolig ikke kan benyttes, skaper problemer for nordiske banker ved oppfyllelse av likviditetskravene, sier Hyttnes.

- Dette har vi også tatt opp i våre høringssvar til de internasjonale myndighetene, legger han til.

Rammer boliglån

Et annet forslag som skaper spesielle problemer for nordiske banker, er forslaget om å sette et absolutt minimum for størrelsen på egenkapitalen i forhold til bankens totale virksomhet, uten å ta hensyn til risikobildet – såkalt Leverage Ratio. Når Leverage Ratio ikke tar hensyn til ulik risiko ved utlånene, rammer det derfor banker som har mye lavrisikoutlån i sine porteføljer, som for eksempel boliglån. Forslaget gjenstår å bli konkretisert, men om grensen settes for lavt kan renten på boliglån måtte settes vesentlig opp for å betjene økt egenkapital.

I artikkelen oppfordrer lederne i de fire bankorganisasjonene myndighetene i Norden om å nøye studere virkningene av de internasjonale forslagene på bankene i Norden.

– Det vil være svært uheldig både for boliglånskundene og for næringslivet i Norden om reguleringene ikke tilpasses bedre til de nordiske bankenes forretningsmodell og balansesammensetning, der boliglån og kundeinnskudd typisk utgjør betydelige deler, sier Hyttnes.