Bekjempelsen av den økonomiske nedgangen, sammen med bortfall av inntekter i de to foregående år, påførte mange land store underskudd med tilsvarende økning gjeld i de offentlige finanser. For å betjene gjelden i de mest utsatte landene må det gjennomføres kutt i offentlige budsjetter samtidig som man øker skattene.

Dette vil trolig svekke den økonomiske veksten framover. I den grad dette skjer vil vår konkurranseutsatte sektor rammes. Urolige finansmarkeder kan svekke kredittilgangen til husholdninger og næringsliv.
 
Aktiviteten opprettholdt i norsk økonomi

Ekspansiv penge- og finanspolitikk sammen med gunstig næringsstruktur og høy aktivitet i petroleumsnæringen har bidratt til å holde aktiviteten opp i norsk økonomi. Norge har derved kommet bedre ut av resesjonen enn mange andre land. Også reduserte risikopremier i penge og kredittmarkedet som følge av myndighetenes likviditets- og solidtitestiltak overfor bankene har vært med å støtte opp under den realøkonomiske utviklingen.

Budsjettet fortsatt ekspansivt

I ettertid viser det seg at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 ble 20 milliarder kr. mindre enn tidligere regnet med. Samtidig ligger det an til at dette underskuddet for 2010 også blir mindre enn før antatt. Budsjettet er fortsatt ekspansivt. Det er nødvendig at de store underskuddene reverseres tilbake til et nivå i samsvar med 4%-regelen. At underskuddene i statsfinansene har blitt mindre enn først antatt kan gi regjeringen muligheter til å reversere stimulansetiltakene raskere enn den ellers ville ha gjort.
 
Moderat vekst

Anslagene i Revidert nasjonalbudsjettet 2010 er basert på en vekst i BNP Fastlands-Norge på 2,1 prosent i 2010. Dette er på linje med anslaget fra Nasjonalbudsjettet i fjor høst. Utviklingen i arbeidsmarkedet forventes å bli noe bedre for 2010. I Revidert nasjonalbudsjett legges det opp til en arbeidsledighet på 3,5 prosent mot 3,7 prosent, som var anslaget for 2010 i fjor høst. En økonomisk vekst i Fastlands-Norge på rundt 2 prosent er normalt ikke sterkt nok til å hindre en svakere utvikling på arbeidsmarkedet. Men internasjonalt sett er arbeidsløsheten i Norge meget lav slik at våre problemer blir små sammenlignet med andre land.

Regjeringen mener fortsatt at etterspørselen fra husholdningene som følge av lave renter og arbeidsledighet vil være en viktig faktor bak veksten i 2010. Investeringene forventes å gå ned i 2010 og vil dermed trekke ned veksten i økonomien.

Svake utsikter for realinvesteringer

Sammensetningen av den økonomiske veksten for 2010 ser ut til å bli noe annerledes enn hva regjeringen regnet med i fjor høst. Utviklingen i både det private og offentlige forbruk for 2010 ser ut til å bli litt sterkere enn regnet i fjør høst. På den annen side vil 2010 bli et svakere år for investeringsvirksomheten i Norge. Brutto realinvesteringer i fast kapital ventes å falle videre i 2010 til 3,6 prosent mens nedgangen i fjor høst var anslått til bare 1 prosent.  Investeringene for bedrifter i Fastlands-Norge ventes å synke med knapt 8 prosent eller dobbelt så mye som regnet med i nasjonalbudsjettet for 2010. Omslaget oppover i boliginvesteringene kan komme noe senere enn regnet med.

For 2010 regnes det med en nedgang i boliginvesteringene på 1,5 prosent mens det tidligere var regnet med en liten oppgang. I motsetning til den øvrige investeringsvirksomheten, vil investeringer i offentlige forvaltning ha en klar vekst i 2010 mens det tidligere var lagt opp til en liten nedgang.

Bedring i utenriksøkonomien

Det forventes økt eksport i tråd med bedring i verdensøkonomien. I Revidert nasjonalbudsjettet antas det en vekst i BNP for våre handelspartnere på 2,5 prosent i 2010. Med en oljepris på 475 kr pr. fat vil driftsbalansen overfor utlandet øke til 475 milliarder kr. eller 15,2 prosent av BNP. Det ventes en noe bedre utvikling for så vel for tradisjonell eksport og import.

Skatte og avgiftsendringer

I Revidert nasjonalbudsjett blir det bare foreslått marginale endringer i skatter og avgifter. De viktigste endringene er at det blir innført CO2-avgift på gass fra 1. juli som antas å være forenlig med EØS – reglene. Det blir dessuten innført en utvidet avgiftsplikt  på 8 prosent på større kultur- og idrettsarrangementer.