I en artikkel i DN 30. juni spår nobelprisvinner Paul Krugman at verden er på vei inn i en langvarig depresjon. Flere andre økonomer som avisen intervjuer, er svært usikre, noen litt mindre pessimistiske, men avviser ikke Krugmans spådommer.

Ifølge Krugman er ”det virkelige problemet manglende pengebruk”. Men verken Krugman eller de andre økonomene har noen god oppskrift på hvordan man skal komme seg ut av dilemmaet med store budsjettunderskudd, økende statsgjeld og svak etterspørsel. Mange stater har ikke lenger mulighet til å benytte finanspolitikken til å stimulere etterspørselen, fordi offentlige budsjetter allerede gjøres opp med store underskudd. Samtidig er renten nær null, og det går derfor ikke an å bruke pengepolitikken til å stimulere etterspørselen mer enn det som er gjort. Myndighetene har i en viss forstand brukt opp kruttet.

Tydeligst i Hellas

Tydeligst er dette for Hellas, der statsgjelden er kommet opp på et nivå som det er usikkert om staten fremover vil kunne betjene. Hellas kan heller ikke devaluere eller bruke pengepolitikken på annen måte. De andre landene i euro-sonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) forsøker å hjelpe Hellas, ved å tilby garantier og kreditt mot at Hellas forplikter seg til en langt strengere budsjettdisiplin i tiden fremover. Det er imidlertid en stor utfordring å overbevise finansmarkedene om at dette er rett medisin.

En dyd av nødvendighet
 
Hellas kan ikke ”bruke mer penger”, for å sitere Krugmans oppskrift. Mange andre land nærmer seg også stupet hvis de ikke strammer inn på budsjettene. Krugman kaller det ortodoksi, men det er mer en dyd av nødvendighet når man heretter må belage seg på at statsbudsjettene må gjøres opp med balanse i flere land. Skal man stimulere den økonomiske veksten, må det være med strukturtiltak, opprydding i svart økonomi, liberalisering av arbeidsmarkedet, privatisering av offentlige tjenester osv. Eventuelle skattelettelser kan bare gjennomføres parallelt med nedskjæring av offentlige utgifter og forbedring av skatteoppkrevingen. Alternativt kan man tenke seg skatteomlegginger som bidrar til å effektivisere økonomien. I Norge vil det for eksempel slik sett være gunstig å erstatte formuesskatten med en eiendomsskatt.

Offentlige utgifter som ikke er bærekraftige
 
Det er tale om å frigjøre ressurser, men på en annen måte enn bare å bruke penger. Vi må ikke glemme at landene i Europa og Nord-Amerika er velutviklede økonomier. Innbyggerne er mer velutdannet og lever lenger enn før. Det er ikke krig, pest eller andre katastrofer som har rammet vår verden. Problemet er at man i mange land, også i Norge, har lagt seg på et kostnadsnivå på offentlige utgifter, ytelser og overføringer som ikke er bærekraftig. Da er ikke svaret å bruke mer penger. For Hellas og andre land med gjeldsproblemer vil det for øvrig hjelpe at det tross alt er god vekst i store deler av verden, og at dette vil gagne også disse landene om de greier å gjenreise tilliten til sine økonomier.