Begrunnelsen for nedjustering av rentebanen er først og fremst svakere vekst i norsk økonomi fremover, lavere lønnvekst enn tidligere antatt og usikkerhet rundt utviklingen i flere europeiske land. 

Norges Banks dilemma

Bak Norges Banks rentebeslutninger ligger en avveining mellom flere hensyn. Veksten i norsk økonomi er fortsatt svak. Oppgangen er drevet av privat konsum, oljeinvesteringer og offentlig etterspørsel. Den økonomiske aktiviteten vil være relativt moderat fremover og trolig føre til økt arbeidsledighet.

Næringslivets investeringer i Fastlands-Norge har falt kraftig siden 2007. Det er imidlertid tegn til økte investeringer og en regner med at investeringsaktiviteten gradvis vil gi sterkere vekstimpulser.
Utviklingen mot sterkere investeringsaktivitet har ennå ikke slått ut i kredittetterspørselen fra næringslivet. Årsveksten i samlet kreditt til ikke-finansielle foretak er fortsatt negativ, slik den også var ved forrige konjunkturnedgang.

Den gang kom veksten i kredittetterspørselen noe senere enn oppgangen i næringslivets bruttorealinvesteringer. Trolig kan det samme skje nå.

De lave rentene førte til at boligprisene begynte å øke igjen i 2009.  Utviklingen på boligmarkedet skulle kanskje tilsi renteøkning. Det ser imidlertid ut som forholdene i boligmarkedet har roet seg noe. Siden nyttår har prisveksten avtatt.

Usikkerheten forsterkes

Reduserte skatteinntekter og økte utbetalinger som følge av den lave økonomiske aktiviteten sammen dyre med finanspolitiske tiltak har gitt høy statsgjeld i mange land. Den høye gjelden fører til nødvendig konsolidering i statlig sektor og skaper usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen.

Denne usikkerheten påvirker også pengemarkedet. De svake statsfinansene sammen med lav vekst tilsier lave styringsrenter i mange land fremover.

Sterkere kronekurs

En høyere rente enn våre handelspartnere kan også svekke næringslivets konkurranseevne gjennom styrking av kronekursen. I tillegg kan en sterkere krone påvirke inflasjonen.

Utlånsrentene kan øke

Norske finansinstitusjoners gjeld til utlandet er betydelig. Lånene må refinansieres i det internasjonale pengemarkedet etter hvert som de forfaller. Refinansieringen skjer til markedsrente og under urolige forhold stiger denne renten og bankenes lånekostnader øker. Selv om Norges Bank ikke endrer renten, vil det måtte forventes at urolighetene fører til økte utlånsrenter fra bankene.

Synkende prisvekst

Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Kjerneinflasjonen hadde i mai økt med 1,5 prosent sammenlignet med mai i fjor.  Årsveksten har falt jevnt siden januar i år da den var 2,3 prosent. Prisutviklingen reflekterer en svakere vekst i lønningene og ledig produksjonskapasitet.