Vi som har jobbet sammen med 63-åringen er kanskje ikke helt sikre på at han har tenkt å ta det fullt så rolig som han gir uttrykk for. At mange kan tenke seg Skauge i et styreverv nå som han er sprek pensjonist med mengder av erfaring, tror vi ikke akkurat er noen overdrivelse.
– Det blir nok noen styreverv. Men jeg kommer ikke til å si ja til alt for mye. Jeg skal ha styring på min egen tid, sier han bestemt.
– For første gang?
– Ja.
Venner i alle leire
Han har skaffet seg venner uansett hvor han har vært, og han er en person som har hatt gode relasjoner til folk i alle miljøer og partier. Hans lange fartstid fra Storting og regjering som høyrepolitiker har ikke vært til hinder for det, snarere tvert imot.
Pådriver for samling
Skauge kom fra DnB til Bankforeningen i 1998 og har vært en pådriver i arbeidet for å samle næringsorganisasjonene i finansnæringen. Første steg var da FNH ble etablert ved en sammenslåing av Bankforeningen og Forsikringsforbundet i 2000. Ti år senere ble FNO etablert.
– Da jeg startet i Bankforeningen i 1998 var det et tydelig ønske i Bankforeningens styre om å samle næringsorganisasjonene i finansnæringen. Med FNO er oppdraget fullført, slår Skauge fast.
– På politikkens område står vi imidlertid overfor nye, store forandringer. Lovene endres i stort tempo, bl.a. som følge av finanskrisen. FNO må passe på at man alltid har folk i organisasjonen som skjønner politikkens vesen, sier han.
Finanskrisen var krevende
Når vi spør hva som har vært det mest krevende i årene i finansnæringens organisasjoner, svarer han uten å tenke seg om at det har vært finanskrisen.
– Jeg håper folk har observert at vi hadde en god og profesjonell dialog med myndighetene under finanskrisen, både fra FNH og Sparebankforeningen og senere FNO. Det hadde stor betydning for at det gikk så bra i Norge, mener han.
– Det var jo mye støy om noen SMS-er da…
– Ja, det var litt merkelig. Jeg har også vært statssekretær på statsministerens kontor. Jeg hadde mye kontakt med næringslivet. Det bør absolutt være en naturlig del av jobben, det skulle bare mangle.
– Brüssel skrur opp tempoet
– Et biprodukt av finanskrisen er at tempoet i Brüssel er skrudd opp betraktelig når det gjelder å vedta harmonisering av regler, forordninger og direktiver. Beslutningsviljen er mye sterkere nå enn tidligere. Norge blir påvirket som en del av EU-samarbeidet, og vi hadde hatt mye større innflytelse om vi hadde vært til stede der beslutningene tas, sier han.
– For norsk finansnæring er det avgjørende at vi ikke får lover og regler som er annerledes enn i resten av Europa, og som svekker norsk finansnæring i forhold til internasjonale konkurrenter.
Banklovkommisjonen
Skauge trekker fram arbeidet i Banklovkommisjonen som noe han har fulgt hele tiden, helt fra han var finansminister. Kommisjonen har brukt lang tid på å modernisere finanslovene, samtidig som den har håndtert en mengde hasteoppgaver innimellom.
– Mange ganger har jeg vært i tvil om organiseringen av dette arbeidet har vært riktig. Men på den annen side har det ført til at det er veldig god kontakt mellom finansnæringen, departementet og andre aktører. Det er helt klart noen fordeler med det, også.
Kunnskapsmiljø
Skauge trekker fram gleden av å jobbe i et kunnskapsmiljø som finansnæringens organisasjoner har vært.
– Å erkjenne at det finnes mengder av faglig kompetanse i organisasjonen er avgjørende. Å lese det medarbeiderne i organisasjonen skriver og å snakke med dem om politikk og økonomi har ført til at jeg har en faglig bredde bak meg som er mye mer enn meg selv.
– Jeg må nok være litt mer forsiktig med å reise rundt og late som jeg kan ”alt” nå, ler Skauge, og mener kunnskapskurven etter hvert blir nedadgående. Det er forskjellen på det å være del av et fagmiljø og ikke å være det, slår han fast.