Ulltveit-Moe fremsetter flere feilaktige eller misvisende påstander:

• Mva er ikke en avgift på næringer eller næringsdrivende slik hun fremstiller det, men en avgift på sluttbrukeren av en avgiftsbelagt vare eller tjeneste. Finansbedriftene ansees i dagens system som sluttbrukere og betaler mva på alle innkjøp. Manglende fradragsrett for dette representerer isolert sett en ekstrabeskatning for næringen.
  
  
• Ulltveit-Moe skriver at fritaket for mva gir en vridning av husholdningenes og foretakenes forbruk mot disse avgiftsfrie tjenestene. For husholdningene er dette isolert sett riktig, men for foretakene er det motsatt! Disse får ikke en regning med spesifisert avgift som de kan trekke fra i sin utgående avgift. Nettovirkningen for etterspørselen etter finansielle tjenester er altså ikke opplagt, slik Ullteit-Moe hevder.
  
  
• Ulltveit-Moe sidestiller avgiftsunntaket i finanssektoren med situasjonen for ”forlag og (et stykke på vei) mediebedrifter”. Men i motsetning til finanssektoren får disse bedriftene fullt fradrag for all inngående merverdiavgift. De er ”med” i merverdiavgiftssystemet, men har nullsats, mens finanstjenester er utenfor systemet og betaler avgift som andre sluttbrukere.
  
  
• Ulltveit-Moe skriver at ”det finnes i dag ikke en næring som ikke kan argumentere med at de vil kunne styrke sin kapital og levere billigere tjenester dersom de får lavere skattetrykk.” Deretter viser hun til oljenæringen. Men i motsetning til oljenæringen og alle andre næringer og bedrifter er banker og andre finansbedrifter de eneste som er underlagt lovbestemte minimumskrav til størrelsen på den ansvarlige kapitalen. Det er oppfyllelsen av nye og langt høyere krav som blir vanskeligere om skattene på næringen økes. Resultatet kan bli at bankene blir tvunget til å redusere sine utlån og dermed svekke grunnlaget for vekst i økonomien. 

En debatt om skatt og rammebetingelser for finanssektoren i Norge må ta utgangspunkt i norske forhold. Finansnæringen i Norge er relativt liten, og underlagt den samme bedriftsbeskatning som andre bedrifter. I årene 2000-2009 betalte norske finansinstitusjoner i gjennomsnitt om lag 25 prosent av samlet overskudd i skatt. Dette er på linje med andre bedrifter i fastlandsøkonomien.