Norges Bank skriver at kapasitetsutnyttingen i Norge ser ut til å øke, men at den trolig fortsatt er lavere enn normalt. Det lave rentenivået i Norge har ikke ført til noen økning husholdningenes låneopptak. Norges Bank skriver imidlertid at renten ikke må holdes for lav for lenge. Ved neste rentemøte i mars vil Norges Bank legge frem ny pengepolitisk rapport, der det vil komme nye signaler om rentebanen fremover.

Den økonomiske fremgangen fortsetter…

I 2010 ble den økonomiske veksten i verdensøkonomien sterkere enn antatt på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier, men også i flere industrialiserte land økte aktiviteten markert. Det gjaldt blant annet våre naboland Sverige og Finland, og Europas største økonomi Tyskland, som alle hadde en sterkere vekst enn i Fastlands-Norge. I 2010 hadde Tyskland en BNP-vekst på hele 3,5 prosent, i stor grad drevet av sterk vekst i etterspørselen fra andre land. Også i USA synes den økonomiske veksten å ha fått feste den siste tiden, til tross for at boligmarkedet ennå er svakt. Oppgangen vil trolig bidra til en bedring i arbeidsmarkedene fremover, men dette vil ta tid.

Fortsatt stor usikkerhet i EU

Til tross for oppgang i en rekke land, er det fortsatt stor usikkerhet om utviklingen i EU-området. Det er store variasjoner mellom land, og det er særlig usikkerhet knyttet til utviklingen i Hellas, Irland, Portugal og Spania. I disse landene har statsgjelden kommet opp på et meget høyt nivå, og investorer stiller spørsmål om landenes evne til å tilbakebetale gjelden. Disse landene har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på nye innlån. Tiden fremover vil også preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlig økonomi, noe som vil legge en betydelig demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig er husholdningene i mange land tynget av høy gjeld og svak inntektsutvikling.

Norsk økonomi mot høykonjunktur? 

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen synes nå å ha fått feste. I 2011 kan veksten i norsk økonomi bli 3 prosent eller høyere. Norsk økonomi vil i så fall gå over i en høykonjunktur som kan vare frem til og med 2013. Utviklingen vil trolig bli drevet av en klar forbruksvekst. Investeringene er nå også på vei oppover, etter tre år med nedgang i bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge. Vi kan trolig vente oss flere år med oppgang. Etterspørselen fra utlandet har tatt seg klart opp det siste året, men veksten hos våre viktigste handelspartnere vil trolig bli noe svakere i inneværende år, særlig som følge av svakere utvikling i euroområdet.

Renteoppgang fremover

Norges Banks foliorente ligger under det som anses som et langsiktig normalnivå, og på sikt skal styringsrenten videre oppover. Imidlertid er det flere forhold som må avveies mot hverandre, blant annet konsumprisutviklingen og utviklingen i kronekursen.

Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) var i desember på 1 prosent, mens Norges Banks egen prisindeks, KPIXE, var på 1,5 prosent, etter svak økning de siste månedene. Det lave inflasjonsnivået tilsier isolert sett at renteoppgangen skyves ut i tid. Videre ligger viktige utenlandske renter klart lavere enn de norske, og en ytterligere økning av det norske rentenivået vil legge et press på kronekursen, noe som vil ramme eksportrettet næringsliv. Trolig vil det gå et stykke ut i 2011 før utenlandske renter økes. På den annen side vil en utvikling mot bedre konjunkturer gi næringslivet økte muligheter til å tåle en sterkere kronekurs.

Lav, men tiltagende vekst på kredittmarkedet

Kredittveksten til næringslivet har tatt seg opp igjen den siste tiden, etter negativ vekst ved siste årsskifte. Veksten er imidlertid fortsatt meget lav, på kun 3 prosent på årsbasis. Bankene rapporterer at de venter litt økende kredittetterspørsel fra næringslivet fremover. Historisk har næringslivets kredittetterspørsel i stor grad fulgt bruttoinvesteringene med et tidsetterslep. Økte bruttoinvesteringene i næringslivet vil trolig bidra til økt kredittvekst til næringslivet fremover.

Det forventes at kjøpekraften til husholdningene vil holde seg godt oppe. Husholdningenes sparerate, som økte merkbart under finanskrisen, har kanskje noe overraskende holdt seg fortsatt høy. Imidlertid ventes det at spareraten vil gå noe ned fremover i takt med økt forbruksvekst.

Klar vekst i boligprisene
 
Veksten i boligprisene økte klart de siste månedene i 2010 og reelt sett er boligprisene nå tilbake på rekordnivået fra juni 2007. Med utsikter til videre bedring for norsk økonomi, kan husholdningenes kredittetterspørsel øke fremover. Igangsettingen av boliger er på vei oppover og det er ventet at boligbyggingen vil vokse videre den nærmeste tiden.