Boliglån representer noe av det sikreste bankene har i sine balanser. I bankenes egne kredittvurderingsmodeller vektlegges primært  gjeldsbetjeningsevne, deretter låntakers finansielle buffere og boligens panteverdi.

Kommentaren til analysesjef Berents kan gi inntrykk av at kapitaldekningsregelverket Basel II, som bankene ble underlagt fra 1. januar 2007, har bidratt til å holde veksten i boligprisene oppe. Dette gir et misvisende bilde. Samtidig med innføringen av Basel II, ble det gamle kapitaldekningsregelverket, Basel I, videreført for banker som gikk over til såkalte risiko- og modellbaserte beregninger (IRB) i Basel II-regelverket. Dette for å sikre at bankene skulle opprettholde sin egenkapital.

I en overgangsfase på tre år måtte bankene forholde seg til Basel I, og fortsatt gjelder det at bankene må opprettholde en kapital som tilsvarer 80 prosent av Basel I, som et nedre gulv for egenkapital. Dette medfører eksempelvis at risikovekten for et sikkert boliglån etter Basel II for IRB-banker er 40 prosent (mot 50 prosent etter Basel I).

Der er således ikke riktig at risikovektingen for de sikreste boliglånene ytt av disse bankene er 10 til 15 prosent.  Egenkapitalen skal fortsatt utgjøre minimum 8 prosent av  beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Alle norske banker er kapitalisert godt over dette minimumsnivået. 

Gjennom den internasjonale kapital- og likviditetsreformen som er på trappene, kalt Basel III, vil bankene bli underlagt nye kapitalkrav som er betydelige strengere enn gjeldende krav. De nye skjerpede kravene vil også gjelde for bankenes boliglånsfinansiering.