Etter å ha nådd et bunnivå på 3,9 prosent i mars i fjor, har den samlede gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom det siste året. Oppgangen må ses i sammenheng med bedringen i økonomien generelt

Økt kreditt husholdningene

Husholdningenes kredittvekst har tatt seg klart opp gjennom det siste halvåret. I mai var tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger på 7,0 prosent, opp fra 6,8 prosent i april. Kredittveksten til husholdningene er dermed på sitt høyeste nivå siden januar 2010.

Den underliggende veksten i husholdningenes gjeldsopptak er sterk. Dette må ses i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet, med høy boligprisvekst og sterk etterspørsel etter nye boliger. Kredittveksten til husholdningene er nå høyere enn veksten i husholdningenes disponible inntekt, noe som innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) øker videre.

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var på 2 177 milliarder kroner ved utgangen av mai.

Liten nedgang i kredittetterspørselen fra næringslivet

Tolvmånedersveksten i kreditt til foretakene falt fra 4,2 prosent i april til 4,0 prosent i mai. Ved utgangen av april utgjorde innenlandske bruttogjeld til de ikke-finansielle foretakenes 1 226 milliarder kroner.
Gjeldsveksten i ikke-finansielle foretak er meget konjunkturfølsom og har tatt seg gradvis opp siden april i fjor, i takt med bedringen i økonomien.  Etter å ha steget kraftig de to foregående månedene, falt kredittveksten til de ikke-finansielle foretakene noe tilbake i mai. Dette kan indikere at foretakene ikke øker sin opplåning like kraftig som tidligere.

Kommunene øker gjeldsopptaket

Sammenliknet med husholdningene og næringslivet står kommunene står for en relativt liten andel av innenlandsk bruttogjeld.  Ved utgangen av mai utgjorde kommunenes innenlandske bruttogjeld 310 milliarder. Tolvmånedersveksten i kredittopptaket i kommunene var på hele 13 prosent i mai, opp fra 12,6 prosent måneden før.