Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011.
Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte.
Pensjonister med lav og middels pensjon får redusert marginalskatten både på lave lønnsinntekter og på kapitalinntekter. Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne, og forslaget gir en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner i 2011.
AFP – og alderspensjonister med lav og middels inntekt har hatt høyere marginalskatt på arbeids- og kapitalinntekter enn andre. Nå reduseres marginalskatten på arbeidsinntekt fra opp til 55 prosent til 35,8 prosent. Samtidig reduseres marginalskatten på kapitalinntekter til 28 prosent for dem som har lave pensjonsinntekter. De som bare lever av minstepensjon, skal fremdeles slippe å betale skatt.
Forslaget innebærer at dagens skattebegrensningsregel erstattes av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt. Skattefradraget nedtrappes bare mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekter og kapitalinntekter reduseres til samme nivå som for rene lønnstakere.
Skattefradraget graderes etter pensjonsgraden i folketrygden, eventuelt andel av full AFP. Dermed unngår en at personer med høy opptjening kan få et større skattefradrag ved å ta ut delvis pensjon. I motsetning til dagens skattebegrensningsregel, vil det nye skattefradraget fastsettes uavhengig av inntekten til ektefelle eller samboer.
Men Regjeringen foreslår også blant annet å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekt fra 3 til 4,7 prosent og å avvikle særfradraget for alder. Om lag 30 prosent av AFP- og alderspensjonistene kan få økt skatt.
Nærmere omtale i pressemelding
Nytt strategiråd for Statens Pensjonsfond Utland (SPU)
I Nasjonalbudsjettet 2011 går det fram at Finansdepartementet har opprettet et nytt strategiråd bestående av fire eksterne medlemmer. Rådet har fått i oppdrag å skrive en rapport om den langsiktige strategien for investeringene i SPU, og presentere denne senest 1. desember 2010.
Professor emeritus i finans, Elroy Dimson (London Business School) skal lede strategirådets arbeid i 2010. Øvrige medlemmer er porteføljeforvalter Antti Ilmanen (Brevan Howard), senioranalytiker Øystein Stephansen (DnB NOR) og professor i finans og rektor Eva Liljeblom (Hanken Svenska Handelshögskolan).
Rådets mandat og en nærmere beskrivelse av rådets medlemmer er tilgjengelig på Finansdepartementets nettsider.
Finansdepartementet legger opp til at slike eksterne rapporter skal produseres jevnlig i tiden framover, men at både strategirådets sammensetning og mandat skal kunne variere fra gang til gang.
Nærere omtale i pressemelding
Endringer i eiendomsskatten
Regjeringen foreslår at det i tillegg til de fire utskrivningsalternativene for eiendomsskatt som i dag framgår av eigedomsskattelova, innføres to nye utskrivningsalternativer som knytter seg til næringseiendom. Det foreslås en adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen.
I tillegg foreslås det at det kan skrives ut eiendomsskatt på all eiendom i bymessig strøk samt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen.
Disse forslagene vil gi kommunene større fleksibilitet ved utskrivningen av eiendomsskatt, samtidig som det innebærer en større grad av likebehandling mellom verk og bruk og annen næringseiendom.
For kommuner som ønsker å benytte de nye utskrivningsalternativene, vil det være behov for å foreta taksering av næringseiendom som ikke tidligere er taksert. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en overgangsregel for 2011 med utvidet frist for utskrivning for kommuner som vil gjøre bruk av de nye utskrivningsalternativene.
BSU (Boligsparing for ungdom)
Regjeringen foreslår at satser og beløpsgrenser i boligsparing for ungdom videreføres nominelt. Satsen er 20 prosent, maksimalt årlig sparebeløp er 20 000 kroner og maksimalt sparebeløp er 150 000 kroner.
Elektronisk ID
Regjeringen foreslår å bevilge 75,9 millioner kroner til drift og utvikling av fellesløsninger for elektronisk ID (eID) i offentlig sektor i 2011. MinID har over to millioner brukere ogbrukes som innlogging tilmange kommunale og statlige tjenester.
Endringer boligskatt
Regjeringen foreslår at gevinst og tap ved realisasjon av andel i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) unntas fra fritaksmetoden med virkning fra og med 11. juni 2010. Forslaget innebærer ingen endring i reglene om skattlegging av fysiske personer som realiserer egen bolig- eller fritidseiendom.
Lønnsjustering av beløpsgrenser i skattesystemet
Regjeringen foreslår at innslagspunktene i toppskatten, personfradraget, øvre grenser i minstefradragene for lønns- og pensjonsinntekt og skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsreglen for uføre justeres med anslått lønnsvekst i 2011 (3¼ prosent), dvs. holdes reelt sett på samme nivå.
Satsene i toppskatten endres ikke, og innslagspunktene holdes reelt sett på om lag samme nivå. Dermed ivaretas systemendringene i skattereformen 2006. Reformen reduserte de store forskjellene mellom skatt på arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og var nødvendig for å få bukt med omfattende skattetilpasning. Departementet arbeider med en bred evaluering av skattereformen, som vil bli lagt fram for Stortinget senere.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår at innslagspunktene i formuesskatten videreføres nominelt, 700 000 kroner for enslige og 1 400 000 kroner for ektepar.
GIEK
Regjeringen foreslår å videreføre garantirammene under GIEK (Garanti-instituttet for Eksportkreditt):
- 120 milliarder kroner til Alminnelig garantiordning
- 3,15 milliarder kroner til U-landsordningen
- 6,5 milliarder kroner til Byggelånsgarantiordningen for skip, fartøy og innretninger til havs.
Videre foreslås det å videreføre rammen for Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med 20 milliarder kroner.
Rammen for den alminnelige garantiordningen ble i 2010 økt med 10 milliarder kroner i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører. I tillegg ble det gjort enkelte justeringer i garantiordningene, blant annet ble byggelånsgarantiordningen utvidet til også å omfatte fartøy og innretninger til havs og det ble åpnet for å gi garantier og lån til prosjekter som er i norsk interesse.
Husbankens låneramme
Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 milliarder kroner i 2011. Lånerammen vil legge til rette for en fortsatt høy aktivitet på startlånet og grunnlånet i 2011.
Husbankens lånevirksomhet videreføres, og Regjeringen foreslår at startlån til unge og vanskeligstilte fortsatt skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen.
Husbanken forvalter også grunnlånet, som skal fremme miljøkvaliteter og universell utforming i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, samt sikre nødvendig boligfinansiering i distriktene.
Pasientskadeerstatning og pasientskadenemnda
I 2007 og 2008 behandlet Norsk pasientskadeerstatning færre saker enn i foregående år. Årsaken var en stor utskifting av ansatte i etaten. I kombinasjon med stor pågang av nye saker i tidligere år, oppstod det derfor betydelige restanser. Norsk pasientskadeerstatning har nå en betydelig vekst i saksavviklingen. Det har ført til stor nedgang i restansene, men den historiske gjennomsnittlige saksbehandlingstid er fortsatt høy.
Det foreslås en økt bevilgning på 2 millioner kroner knyttet til saker fra offentlig sektor og 1,9 millioner kroner til saker fra privat sektor. Utgiftene til privat sektor dekkes gjennom tilskudd betalt av de private aktører. Videre foreslås det å styrke Pasientskadenemnda med 2 millioner kroner.
Pensjon
Fra 1. januar 2011 åpnes det for mulighet til å kunne ta ut hel eller delvis alderspensjon fra fylte 62 år, og pensjonen kan kombineres med fortsatt arbeidsinntekt uten at den avkortes. I det nye pensjonssystemet gis det pensjonsopptjening for arbeidsinntekt til og med fylte 75 år. Årlig pensjon blir høyere jo senere den tas.
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er fra 2011 gjort om til et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. I offentlig sektor videreføres dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til endringene i alderspensjon i folketrygden, det vil si levealdersjustering og ny regulering.
Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal også tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden. Regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag i løpet av 2010.
Lovproposisjonen om varig uførepensjon i folketrygden ventes i løpet av 2010. Finansdepartementet skal også legge frem en lovproposisjon om private pensjonsordninger i løpet av høsten 2010
Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning forblir uendret på kr 15.000.
Trafikksikkerhet
Regjeringen foreslår 545 millioner kroner i statlige midler til trafikksikkerhetstiltak i 2011. I tillegg er det lagt til grunn om lag 80 millioner kroner i ekstern finansiering.
Regjeringen foreslår at midlene i hovedsak benyttes til tiltak som hindrer de alvorligste ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter. Prioriterte tiltak er bygging av midtrekkverk og etablering av forsterket midtoppmerking. Andre prioriterte tiltak er blant annet utbedring av sideterreng, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. En vesentlig del av midlene for 2011 skal etter planen benyttes til å videreføre allerede igangsatte tiltak.
Det er behov for midtrekkverk/midtdeler på alle to - eller trefeltsveger utenfor tettbygd strøk med en gjennomsnittlig døgntrafikk over 8 000 kjøretøyer. Midtrekkverk er blant de mest effektive tiltakene for å redusere antall drepte eller hardt skadde i møteulykker. I perioden 2010–2013 er det planlagt å etablere midtrekkverk på 93 kilometer riksveg med to eller tre felt.
Vergemålslov
Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov, som blant annet innebærer å overføre oppgaver fra de kommunale overformynderiene til fylkesmannsembetene. Regjeringen foreslår at det i 2011 bevilges 20 millioner kroner til et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen av den nye vergemålsloven.
Økonomisk kriminalitet
I Regjeringens budsjettforslag legges det opp til å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet med 10 stillinger i 2011.