Finansavisen har 7. desember en reportasje med tittel ”Dynamitten under bankene”, der obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) betegnes som en systemrisiko for bankvesenet.
Realiteten er som følger: Kredittforetak, gjerne datterselskap av bank, utsteder OMF og gir kjøperne av obligasjonene sikkerhet, i form av en fortrinnsrett til dekning, i boliglånene som kredittforetakene har på balansen. Så lenge låntakerne gjør opp for seg, vil kredittforetaket greit kunne betale det foretaket skylder obligasjonseierne.
Hvis en boliglånstaker misligholder lånet sitt, har kredittforetaket rett til å selge boligen, som foretaket for sikkerhets skyld har tinglyst pant i. Lånet er i utgangspunktet høyst 75 prosent av boligens markedsverdi.
Erfaringsvis vil de aller fleste låntakere skjære ned på andre utgifter for å betale det de skylder i boliglån og ikke miste boligen. Om kredittforetaket likevel skulle få enkelte tap, har det også lagt inn noen ekstra marginer, slik at obligasjonseierne likevel får det de har krav på.
Det er derfor ikke til å undres over at OMF betraktes som det sikreste papiret man kan kjøpe i det norske markedet, nest etter norske statsobligasjoner. Internasjonale investorer anser i dag norske OMF som tryggere plasseringer enn de fleste europeiske statsobligasjoner.
En bank kan finansiere seg på ulike måter, først og fremst med innskudd, men også i obligasjonsmarkedet. Til forskjell fra OMF har ingen som plasserer penger i bank noen fortrinnsrett til dekning. Banken gir ikke noen sikkerhet for sine innlån. Innskyterne er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 millioner kroner per innskyter, men over det beløpet tar innskyterne risiko på lik linje med alle andre.
Ingen nasjonal økonomi er immun mot markedsmessige bevegelser, heller ikke norsk økonomi. For øyeblikket går det veldig bra i norsk økonomi, men ingen kan garantere hvor lenge det vil vare. Et dramatisk prisfall på råolje eller andre dramatiske endringer i verdens varemarkeder eller finansmarkeder kan få store virkninger for norske bedrifter og arbeidsmarked. Bedrifter, næringsdrivende og deres ansatte kan miste inntektene hvis norske varer og tjenester ikke lenger lar seg omsette som vi har vært vant til. I neste omgang kan inntektsbortfallet slå over på boligpriser og andre innenlandske priser.
Risikoen i norsk banknæring er nær knyttet til risikoen i norsk økonomi generelt, hvilket betyr at et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi også vil ramme banker og kredittforetak. Norske banker har gitt utlån til bedrifter og privatpersoner hovedsakelig i Norge, og i noen grad i utlandet.
Kredittforetakene har konsentrert seg om utlån med pant i norske boliger. Selv om all bankvirksomhet er forbundet med risiko, er det tale om grader av risiko. All erfaring tyder på at boliglån har svært begrenset kredittrisiko.
Obligasjoner med fortrinnsrett har relativt lang løpetid, og har dermed bidratt til å redusere likviditetsrisikoen i banksystemet samlet. At kredittforetakene har overtatt en stor del av boliglånene fra bankene og finansierer dem med OMF, har ikke ført til større risiko, tvert imot, dette har bidratt til å redusere systemrisikoen i banknæringen.