- Presset i boligmarkedet skyldes først og fremst en ekspansiv penge- og finanspolitikk og gunstig skattemessig behandling av bolig, i tillegg til lav boligbygging i forhold til befolkningsveksten, fremholder Hyttnes, som mener de foreslåtte retningslinjene for å begrense tilbudet av kreditt treffer dårlig.
- Vi har lang erfaring for at tilbudsbegrensninger i kredittmarkedet ikke virker, men fører til kredittlekkasjer, feilprising og feilallokering. Dertil kommer den kraftige økningen i de kommunale startlånene som virker i motsatt retning av strengere retningslinjer, sier Hyttnes.
Han er derfor glad for at Finanstilsynet nå ber om innspill fra blant andre finansnæringen før det eventuelt lanserer nye og strengere retningslinjer forsvarlig utlånspraksis til boligformål.
Klasseskille i boligmarkedet
Da Finanstilsynet i mars 2010 innførte retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis, advarte FNO om at dette kunne ramme unge i etableringsfasen. Erfaringene i ettertid bekrefter dette.
- Unge mennesker med ellers like inntektsforutsetninger, og dermed lik betjeningsevne, har ulike muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet, avhengig av oppspart egenkapital eller foreldre som kan stille opp med penger, sier Hyttnes og peker på en økende tendens til at foreldrene låner penger, for så å låne ut til sine boligkjøpende barn. De som ikke har denne muligheten, henvises til leiemarkedet, selv om gjeldsbetjeningsevnen er den samme.
- Dersom Finanstilsynet velger å stramme inn retningslinjene, vil denne utviklingen forsterkes, sier Hyttnes.
Grundig kredittvurdering
Som begrunnelse for strengere retningslinjer, uttrykker Finanstilsynet også bekymring for omfanget av lån med høy belåningsgrad og låntakere med likviditetsunderskudd etter låneopptak.
Arne Hyttnes påpeker at det i denne sammenheng ikke er tatt hensyn til eventuell tilleggssikkerhet som långiver har i form av pant eller kausjon.
- Når det gjelder låntakere med likviditetsunderskudd, skriver tilsynet selv at bankene i disse tilfellene hadde foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Vi mener bankene forholder seg til retningslinjene på en profesjonell og ansvarlig måte. Det stilles strenge krav til betjeningsevne, og det legges inn gode buffere ved låneutmålingen. Lånekundens betjeningsevne er, og bør fortsatt være, det viktigste kriteriet ved vurderingen av en lånesøknad, understreker Arne Hyttnes.