Hvorfor forsikringsselskapene må vurdere risiko
 
Et grunnleggende prinsipp for frivillig forsikring av liv og helse er at det må gjøres en helsevurdering. Med frivillig forsikring menes forsikring der det er opp til den enkelte å avgjøre om en vil kjøpe forsikring eller ikke ut fra opplevd behov, vurdering av egen risiko og kostnadene forbundet med forsikringen.
 
Dette er i motsetning til folketrygden eller kollektive forsikringer der medlemskapet er obligatorisk. Ved obligatorisk medlemskap vil gruppens risiko og sammensetning være tilstrekkelig kjent på grunn av størrelsen. Medlemmene gjør heller ingen aktive valg og selskapet trenger derfor ikke vurdere risikoen individuelt.
 
Utjevning av risiko
 
Forsikringsidéen går ut på å utjevne risiko knyttet til plutselige og uventede hendelser som kan medføre et økonomisk tap. Hvert enkelt individ i risikofellesskapet bidrar med et beløp – forsikringspremien - som i sum må være tilstrekkelig til å utbetale erstatning til den eller de i forsikringsfellesskapet som rammes av hendelsen. Hendelsen kan være ulykkesskade, sykdom, dødsfall eller arbeidsuførhet.
 
Prisen som den enkelte betaler for denne forsikringen må oppfattes å være rimelig, ellers faller de som mener de har betydelig bedre helserisiko enn flertallet fra.
 
For at dette skal fungere kan ikke den enkelte eller forsikringsselskapet vite på forhånd hvem i gruppen som vil bli rammet av et forsikringstilfelle. Risikoen knyttet til hvert enkelt individ i fellesskapet må i utgangspunktet være likest mulig.
 
Noen regneeksempler
 
Prinsippet kan illustreres med noen enkle regnestykker.

Vilkår og premietariffer

Det er et myndighetskrav til all forsikringsvirksomhet at det skal benyttes vilkår og premietariffer som er rimelig og betryggende i forhold til den risiko som overtas (Ny forsikringslov, §§ 6-7 og 9-3).
 
Det er flere eksempler på forsikringsordninger der risikovurderingen ikke har vært grundig nok eller vært helt fraværende og som av den grunn etter kort tid har gått med flere 10-talls millioner i underskudd. Dette gjelder eksempelvis gjeldsforsikring uten helsebedømmelse på 80-tallet og bilforsikring uten hensyn til alder og kjørelengde.
 
For å ivareta myndighetskravene må forsikringsselskapene ha informasjon som har betydning for vurdering av risikoen. Forsikrede har på sin side plikt til å opplyse om slike forhold.
(Forsikringsavtaleloven § 13-1)
 
Hvordan forsikringsselskapene vurderer risiko
 
Riskovurderingen skjer i praksis på grunnlag av opplysninger i et spørreskjema om barnets helse som besvares av barnets foreldre. Spørsmålene vil variere noe mellom selskapene alt etter hvilke dekninger som tilbys. Det er et grunnleggende prinsipp for all personforsikring at det må være symmetri i kjennskapen til helseforhold som har betydning for risikovurderingen.
 
Forhold som er ukjent for den enkelte forsikringssøker er det dermed heller ikke nødvendig for selskapet å kjenne til. Dersom den enkelte forsikringssøker kjenner til helseforhold som er av betydning for fremtidig risiko for sykdom, død og uførhet er det på den annen side nødvendig at også forsikringsselskapet får kunnskap om dette.
 
Innhenting av ytterligere helseopplysninger
 
Dersom det trengs utfyllende opplysninger omkring helseforhold kan fastlege, sykehus, helsestasjon eller andre som er oppgitt som behandlere tilskrives for besvarelse av konkrete spørsmål. Det skal alltid foreligge fullmakt fra foreldre til innhenting av helseopplysninger og foreldrene får alltid opplysning om en slik forespørsel. Det er aldri aktuelt å be om journal ved tegning av forsikring.
 
Noe er det forbudt å spørre om

Bioteknologiloven setter forbud mot spørsmål om det er foretatt genetiske tester for å avdekke sykdomsrisiko. Det er dessuten et krav om at det bare er helseforhold som er relevante for risikovurderingen som skal spørres om og oppgis. Hva som er relevant må avgjøres av selskapet som sitter på denne kompetansen.
 
Felles retningslinjer
 
Det er utarbeidet felles retningslinjer for helsebedømmelsen for selskap som er medlem av FNH. Disse retningslinjene tar for seg de vanligste problemstillingene og er basert på kunnskap om risiko.
 
I selskapene er det risikobedømmere som vurderer sakene. Kompliserte saker forelegges rådgivende leger for vurdering. 
 
Resultatet av risikovurderingen er avhengig av hvilke dekninger som er inkludert i de ulike typene barneforsikring. Barneforsikringer som utelukkende inneholder dekninger for ulykkesskader har ingen helsebedømmelse og det er ikke nødvendig å svare på helsespørsmål. En omfattende barneforsikring dekker imidlertid også sykdom, død og arbeidsuførhet og resultatet av risikovurderingen vil være bestemmende for hvilke dekninger som kan tilbys.
 
Reservasjon og avslag
 
En forsikring som dekker medisinsk invaliditet ved sykdom vil for eksempel ofte medføre reservasjon mot allergiske lidelser. Fire av ti barn har hatt en eller annen form for allergisk lidelse ved fylte 15 år. Det betyr at mange barn allerede har eller har hatt en allergisk lidelse på kjøpstidspunktet.
 
På den annen side har flere typer av allergier liten betydning i forhold til arbeidsuførhet og det gis derfor i mindre grad reservasjon ved allergi for denne dekningen. Det anvendes som hovedregel ikke tileggspremie for forhøyet risiko i det norske barneforsikringsmarkedet. I stedet gis det reservasjoner ved tilstander eller diagnoser som medfører økt risiko for erstatning.
 
Ekstra høy risiko
 
Dersom risikoen er ekstraordinært høy, slik at det ikke er mulig å forsikre den, gis det avslag. Siden barneforsikring ofte er et sammensatt produkt med flere integrerte dekninger der en vanligvis ikke kan skille ut enkeltdekninger, vil et avslag også gjelde for dekningskomponenter som en strengt tatt kunne tilby, for eksempel utvalgte sykdommer, sykehusopphold eller medisinsk invaliditet ved sykdom.
 
Avslag eller reservasjoner kan være tidsavgrenset. Dette betyr at det kan søkes om forsikring på et senere tidspunkt eller at reservasjonen kan søkes slettet. Forsikringsselskapene bruker tidsavgrenset reservasjon eller avslag når det er umulig eller svært vanskelig å fastsette riktig risikonivå. Dette kan gjelde barn som fortsatt er under utredning, behandling eller når observasjonstiden er for kort til å kunne si noe om videre utvikling.
 
Ikke mange avslag
 
Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at andelen barn som ikke får forsikring på grunn av helseforhold varierer mellom 0.2 og 2.6 prosent.

Andelen som får reservasjon varierer mellom 3 og 15 prosent.
 
Hovedårsaken til at prosentene varierer fra selskap til selskap skyldes at forsikringsdekningene ikke er like. Selskap som dekker medisinsk invaliditet ved sykdom har høyere reservasjonsprosent enn selskap som ikke dekker dette.
 
Oppbevaring av helseopplysninger
 
Forsikringsselskapene er underlagt lov om personopplysninger og har konsesjon fra Datatilsynet for å innhente og oppbevare sensitive helseopplysninger. Det er bare et fåtall personer i selskapet som har tilgang til disse opplysningene og bare de som har behov for opplysningene i sitt arbeid. Det vil si ansatte som arbeider med risikovurdering og oppgjør.
 
Taushetsplikt
 
Disse er igjen underlagt en streng taushetsplikt. Arkiver og systemer hvor opplysningene lagres er fysisk sikret og tilgangen er sikret og begrenset ved adgangskontroll. Kunden kan få fullt innsyn i egne opplysninger ved å henvende seg til sitt selskap.
 
Felles register
 
Dersom risikovurderingen medfører at forsikrede får særvilkår i form av reservasjoner mot sykdommer, avslag på dekninger eller dersom det fremmes krav om erstatning, vil fødselsnummeret til forsikrede og navn på selskapet lagres i selskapenes felles register, det såkalte ROFF-registeret.
 
Opplysningene slettes etter 10 år. Det er ingen helseopplyninger i dette registeret, bare navn på selskap og fødselsnummer til den registrerte. Registeret drives med konsesjon fra Datatilsynet.
 
Dersom et forsikringsselskap mottar ny søknad om forsikring eller krav om erstatning, kan det selskapet som har foretatt registreringen forespørres om årsak til reservasjon, avslag og erstatning og hvilke opplysninger som ligger til grunn for disse. Kunden vil i slike tilfeller bli informert om at det gjøres en forespørsel.
 
Formålet med ROFF-registeret er primært å forhindre forsikringssvindel.
 
Forsikringssvindel
 
Det hender dessverre at personer som søker forsikring bevisst holder tilbake informasjon når de besvarer spørsmål om helseforhold slik at det ikke er mulig for forsikringsselskapet å gjøre en forsvarlig og riktig risikobedømmelse.
 
De vil da kunne få tilbud om forsikring til bedre vilkår enn de ellers ville fått eller en forsikring som ville blitt avslått på grunn av en for stor risiko. Dette er etter loven å anse som forsikringssvindel.
 
Forsikringssvindel kan medføre straffeansvar og oppsigelse av alle forsikringer i selskapet. Selskapene arbeider kontinuerlig for å avdekke svindel.